onsdag 26. januar 2011

Mandagstema uke 4 2011

Ok vet at mandagen var mange dager siden, men ordet Petunia har valgt måtte bare benyttes.
Ukens ord er Vakkert

Solen er tilbake, her nord
lyser opp skyer og fjell
Kaldt  
men ohhh så vakkert


Hodet høyt hevet
Halen høgt i sky
Gleden
Hester i lek
Et utrulig vakkert syn

Lyst til å se flere bidrag til mandagstema hos Petunia ??
Du finner dem her !!!

4. uke i 2011 alt

Året har startet med en pang.
Med hest og dans i tillegg til familie og jobb har det sannelig vært nok å henge fingrene i. Så ukene har vært borte før jeg har fått sukk for meg. Ole Martin er tilbake til skolen som han heldigvis trives veldig godt på, er litt lettere å sende han avgårde så langt da. Tor Håkon er i gang med innebandyen igjen, og har alt fått med seg en kamp helg borte og kamp hjemme. Per Kristian er i gang med både taekwondo og bortennis i tillegg til idrett og utfordring. Han syntes det var urettferdig at Tor Håkon fikk dra så mye bort, og fant ut at skulle han og ha den muligheten måtte han starte med noe han og :)
Så huset yrer av aktivitet fra morra til kveld.


Er rart med det, med Diamant som et nytt familiemedlem blir mye av tiden brukt til nettopp hest :) Så utrulig godt og energi givende å komme opp i hestehagen og få være blandt de 3 fire beinete. Nyskjerrige som fy er de alle tre, ja kanskje min kar spesielt. Og Diamant er en gutt som er smart som fy. Har måtte gi opp å skulle ha på han dekken med hurtigfesting fremme, for de får han av seg og bruker som leke :) Godt med ragg har han jo fått men kan jo ikke la gutten gå uten dekken hele døgnet når temparaturen er mange minus eller når det snyr og regner ute ... Vi finner vel ut av det.



Har jo blitt litt tid til dans og. Nå til februar er det nøyaktig ett år siden vi hadde første møte i magedans gruppen. Og etter mye frem og tilbake fant vi ut at vi skulle kalle oss Aurorea, siden magedans kan være like vakkert som nordlyset og siden vi bor her nord som vi er heldig og se denne dansen på himmelen flere ganger i løpet av høsten og vinteren. Gruppa hadde sitt første arrangement helga i uke to, da vi var så heldig å få Elin Kåven opp til Harstad for å holde kurs i Tribal fusion. Vi var 7 stk som møtte opp til ei kjempe flott og lære rik helg, som virkelig gjorde sitt til at en fikk lyst å trene mer. Desverre har vi plagdes med å finne lokaler å trene i men fra februar av har vi endelig fått en løsning på det og. Skal bli utrulig kjekt å starte opp igjen. Tusen takk til Trondarnes folkehøgskole som låner seg sine lokaler !!
Men noe har jeg jo måtte kutte ned på siden Diamant skal få sitt, så sumba og salsa er for øyeblikket lagt litt på is. I allefall når det gjelder organisert trening. Ble rett og slett ikke nok timer i døgnet og dager i uken.


Klarte jo ikke nå målet mitt i fjor når det gjelder å gå ned i vekt, så fortsetter å jobbe mot det. Innen sommeren håper jeg på å være nede i 50 - 55 kg igjen, og da må det sjerping til. Kosten har jeg forså vidt alt klart og legge om. Kjenner godt på magen at den er mer fornøyd når det ikke er så mye hvetemel i måltidet bla. Og posjonene er gått enda litt ned + jeg prøver spise litt oftere. (har nok vært mitt svakeste punkt O.o)
Ut januar har jeg avtale med min kjære å være kjøpesnop fri, og det går bare godt. Savner faktisk hverken sjokolade, potetgull eller lakrisen (for å nevne noe). Brus sluttet jeg å drikke for ei god stund siden.
Men må jo få litt mer trening til og
Så derfor tenkte jeg å prøve meg på følge denne fra Nrk
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7436553
Gjør litt min egen vri på det da, med å endre en times jogging til 2 timer på hesteryggen, eller 90 min trening med sumba/magedans/yoga. (etter trenings videoer) Det en kan gjøre i egen stue er veldig greit, da kan en jo ta det når en er ferdig med alt det andre :)


Og selv om vi nå er godt inne i 2011 så vil jeg gjerne ønske alle et flott og innholdrikt nytt år !!!

mandag 17. januar 2011

Mandagstema uke 3

Dagens mandagstema hos Petunia er Øyeblikk Det øyeblikket vi ønsker vi kunne fryse fast tiden, et øyeblikk som kanskje forandret livet vårt eller rett og slett bare bringer varme i hjerte når vi tenker på det.
For meg, som sikkert hos de fleste av dere, er det utrulig mange slike øyeblikk. Og det som først falt i tankene mine var de dagene mine kjære gutter var født. Ingenting forandret livet så mye som de dagene !!! Er så rart hvor for tiden går, tenke seg til at de alle alt er blitt tennåringer.
Den dagen jeg heiv meg med på magedanskurs for første gang, i hovedsak for å få noe annet å gjøre og tenke på for noen timer enn det å være småbarnsmor og selvstendig næringsdrivende. En inpulshandling som endte med å gjøre dansen til en lidenskap. Var og i tankene.
Eller da Tiril ble født, eller den første rideturen etter Diamant ble min hest.
Er mange øyeblikk ja
Men det jeg har valgt ut er fra en fjell tur i lag med min eldste sønn der tåka hang tykk. Vi har fått mange flotte turer i lag året som var han og jeg. Følelsen av å komme til målet og se utover kan ikke beskrives med ord, og da i tillegg få gjøre det i lag gjør det bare enda bedre. Får håpe vi får flere slike turer i lag dette året selv om han nå bor på en annen kant av landet for det meste.


Vil du se flere bidrag til Mandastema finner du dem her inne hos Petunia

onsdag 5. januar 2011

~~~~ Tiril ~~~~

Min kjære Tiril var født 13 Oktober i 1998. En av 10 hvalper som alle ble født i en skinnstol. Ja for mora nektet plent å gå ned når fødselen startet. Så eieren og jeg måtte sitte klar hele natten og ta i mot hvalpen når den kom ut, for der var ikke plass til både henne og hvalpene. De fleste hvalpene som kom var svart med litt hvitt på, men to var veldig spesiell de var sjateret som en norsk elghund men med brunt der det normalt sett er grått. Jeg hadde bestemt meg for å ha ei tispe fra kullet, så da den første brune kom og var en hand hund tenkte jeg ja ja de svarte er like søte de og da. Men så kom en til brun og det var ei tispe.
Tiril ble hun og hete.
Rolig det var hun fra første stund, og Lena, som eieren av moren heter, advarte oss - er ikke sikkert hun kommer til å fortsette å være like rolig. Men det gjorde hun. Tiril har vært en utrulig rolig og behagelig hund. Som bergtok de fleste som hadde med henne å gjøre. Svigersene klarte til og med å glemme at de passet henne siden hun lå der stille under kjøkkenbordet så lenge hun fikk lov til det :)



Fart var det ikke akkurat i lille mora mi. Hun var sprek og kunne gå langt men var ikke hunden som holdt følge om vi ville sykle fort eller renne på ski. Da måtte hun melde pass. Kroppen var rett og slett ikke bygd for det.
Tiril har nok til tider vært en smule tykk, for matglad det var hun virkelig. Til og med sitron gikk ned når matmor sa hun skulle prøve. For bare matmor sa det var greit så var det det. Men hun spiste masse mat hun ikke skulle og. Var du uheldig å legge noe fremme så hun fikk tak i det, så var det gjerne borte når du kom tilbake. Og lillemor lå fornøyd og så på deg. For selvsagt var det for at hun skulle ha noe å kose seg med mens vi var borte vi hadde lagt det der :)



Tiril elsket tur, og var snar oppe på føtterne og sto og logret forventningsfult når turklærne kom på. For nå endelig skulle hun på tur igjen. Og sannelig var det flott og ha en slik god kamerat med seg på utallige toppturer og skiturer.
Tiril var veldig spesiell, og selvsagt er det vel noe alle eiere synes deres hunder er. Nå var hun i tillegg mor sin hun til 1000. Enset bestandig når forment ikke var helt bra og ville veldig gjerne trøste. Kun når formen var på bunn kunne hun finne på og hoppe opp på fanget mitt uten å spørre om lov først. Og veldig ofte hjalp det å ha henne liggende og sove der i lag med meg.


Men hun var sta, ja både på godt og vondt. Hun ville veldig gjerne gjøre tingene på sin måte, selv om hun var veldig ivrig når vi prøvde å lære noe nytt. Og ikke ville hun vise det når hun ikke hadde det helt bra.
Men 2. nyttårsdag kunne hun ikke sjule det lengre. Bakbeina ville ikke lystre når hun skulle reise seg fra gulvet. Vaklende kom hun seg til slutt opp og sto der loggrende og lurte på om jeg kunne slippe henne ut. Det var hjerte sjærende og se hvor ille hun hadde det. Heldigvis ble hun bedre i løpet av dagen og søndagen var hun mye bedre til og med. Likevel tok vi turen til veterinæren når mandagen kom for å få noen som kan litt til å se hvor ille ting sto til. Etter undersøkelse og rønken viste det seg av avleiringen ikke var så ille som veterinæren fryktet, men hoftekulen hadde for mye plass å bevege seg på, slik at fotene nesten gikk ut av ledd hver gang hun bøyde dem. I tillegg hadde hun av en eller annen grunn mistet det meste av muskelaturen i bakfotene i løpet av høsten.
Er en så utrulig tung beslutning å skulle ta.
Men trur Tiril og vil være enig i at det var den beste løsningen for henne. Hun lå der så rolig når hun ventet på sprøten og logret forsiktig. Etter sprøyten la hun hodet på kneet mitt og sovnet sakte inn.
Savner seg så utrulig mye lille pia mi !!!