torsdag 14. april 2011

Dårlig samvittighet


Dårlig samvittighet, er det en typisk ting for oss damer eller er det noe alle føler på titt og ofte?
Jeg er i allefall ofte i kontakt med den følelsen.
Ovenfor guttene når dagene blir lange på jobb.Ovenfor jobb når jeg sier nei til å sitte lange dager enda jeg vet det er my som skal gjøres. Ovenfor venner og brevvenner når det blir tid mellom hver gang jeg tar kontakt. osv osv Er ikke den grann man ikke kan ha dårlig samvittighet over.
Tirsdagen var en av de verste på lenge lenge.
Normalt sett følger jeg opp når det er noe. Så da guttungen kom hjem for en 14 dager siden med lapp om foreldrekafee i regi av klassekontaktene, tenkte jeg med en gang ohhhhh så flott dette skal vi støtte opp om!!!! Men som vanlig var det mye i gjære og lappen ble lagt på bordet for å sees på mer inngående senere. Og dermed var lappen borte og etterhvert glemt...
Så da jeg kom hjem etter jobb tirsdagen og overhørte guttungen prate i telefonen med kompisen, begynte alarmklokkene og ringe i hjernen. Det er noe jeg har glemt... Og jada du. Ikke bare skulle vi ha gitt beskjed om vi kom og i så tilfelle hvor mange, undertegnede skulle levere kaffe og ei skuffekake i tillegg. ** HJELP ** Og selv om det bare er en halv time igjen til familiekafeen hiver jeg meg rundt for å få en kake og levere nedover i det minste. Men selvsagt manglet jeg egg. Godt da at butikken er like i nærheten enda er det mulighet om så jeg blir litt vel forsinket. På butikken rasker jeg med meg litt ekstra bare sånn for sikerhetsskyld. Så er bakingen i gang og gjett da. Jeg mangler kakao ... Bha. Siden kaken alt er i mixeren er det bare å dra innom butikken på nytt .. Men denne gangen uten håp om å få kaken ferdig i tide til kafeen.
Så det er med den svarteste samvittigheten jeg sitter senere på kvelden med huset luktende av nystekt kake og ser klokka passere over en og halv time etter kafeen startet. Var sansynligvis ikke meningen vi skulle støtte opp denne gangen. Men ohhhhhh ** Liker det virkelig ikke :s **
 Når en da snakker med sin kjære og har et lite håp om litt sympati og gode ord, så får en bare høre ... Dårlig samvittighet, hvorfor det ???
Så enda en gang er dette typisk oss damer eller ??


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar