søndag 3. april 2011

Lucky Raya

Merkelig å få hvalp i huset igjen.
Er nesten som når det kommer en baby, alt handler for en stakket stund kun om dette lille vidunderet.
I går dro Tom og jeg til Myre for å hente hjem vår lille skatt.
Raya var nr 5 i rekken med 5 levende hvalper. Hennes dødfødte bror som startet hele fødselen og når nr 4 hadde kommet stoppet han den og. Så mammaen ble kjørt til dyrlegen slik at de fikk tatt ut resten med keisersnitt. Det var kun Lucky Raya og han igjen. Og vi var egentlig utrulig heldig at Raya overlevde. Hun kunne derfor ikke få annet navn enn Lucky Raya.


Var utrulig kjekt å sitte hos Monika og få høre historier både om moren, parringen og hvalpene så langt. Så vi kom oss litt seinere på tur hjem enn planlagt. Vi fikk og se film av alle hjalpene, og Raya og søsteren var to datanerder som og ville se :)
Og Raya var reine engelen. Vi fikk beskjed om at hun skulle være den viltreste av dem alle. Så vi forventet at hun skulle være urolig hele veien hjem mer eller mindre. Men der ga hun oss alle bange anelser på båten. For riktignok sutret hun litt til vi var kjørt omkring et kvarter - tyve minutter. Så sov hun nesten hele veien hjem, bare stoppet for ei lita lufting ca halvveis.


Minstemann var i 100 når vi endelig kom hjem. Ja Raya smeltet mange hjerter. For det var mange som skulle hilse. Og for henne var det så utrulig mange inntrykk allerede første dagen. Tatt bort fra mamma og søsken, nytt hjem, nye mennesker og en hund hun skulle møte. Så var kanskje ikke så rart det gikk over all forventning når natta kom. Hun pistret i buret ei lita stund men så la hun seg ned og sov i mange timer før hun ville ut å tisse for så å legge seg til å sove igjen. Helt utrulig.

Denne dagen ble på nytt en spennende dag men masse intrykk. Etter frokost der både hun og mor spiste seg ei brødskive med leverpostei, bar det opp til Ranchen for å hilse på Tinka og hestene. Leken til Tinka ble kanskje litt for voldsom for lille Raya enda, men det kommer nok til å gå seg til etterhvert. Å møte Diamant og de andre hestene var utrulig skummelt, da var det godt å være i Toms armer. Diamant var langt fra lik seg selv. Han er den som gjerne jager de dyrene som kommer innenfor gjerdet. Og ørene er gjerne bak for å fortelle at dette liker han dårlig. Men ikke denne gangen. Ørene var godt fremover når han nyskjerrig luktet på nurket i Toms armer. Ja trur dette kan gå bra.

Etter turen til ranchen tok vi turen opp til mamma. Der fikk Raya hilse på enda et par hunder. Mammas nabohund og Ronja til Evald som er Gorden setter akkurat som Rayas pappa. Gikk utrulig flott, og Raya virket å stortrives noe som er kjempeflott siden mamma sa ja til å være dagmamma nå mens Raya er så lita.

Uhell med å tisse inne har hun kun hatt et par ganger. Hun går ivrig med ut etter å ha sovet og spist. Og pistrer gjerne under lek som tegn på at hun må ut. Er kjempe imponert.
Hun elsker og leke og er allerede blitt litt av en keiserinne. Skal allerhelst ligge i sofaen og prøver fortvilet og komme seg ditt selv når vi ikke lar henne.
Ja Raya var ment å komme hitt, hun var virkelig smeltet hjertet til oss alle :)


2 kommentarer:

  1. For en herlig, liten tass! :) Jammen godt det gikk bra med den!

    SvarSlett
  2. Helledussan...!
    Nesten så jeg også får lyst på en. Men, jeg liker jo katter best...

    SvarSlett