mandag 12. september 2011

Døgnvill 2011

Dagene går sannelig fort og det er alt gått over en hel uke siden vi i Tromsø på Døgnvill festival. Denne gangen tok jeg flere med meg enn Tor Håkon.
Her ser du hele gjengen som jeg var så heldig å være på festival med :)



Tor Håkon, søster, Per Kristian, Ramona og Daniel
Tok flere bilder av gjengen, men ingen der alle var med å så i kamera, så bestemte meg for at da tar vi det som er mest uorganisert :)

Torsdagen kom vi sent opp, pga skole og jobb som måtte deltaes på først. Så til Per Kristians store skuffelse rakk vi ikke opp til Admiral P. Men fikk i allefall med oss Roxette som holdet et godt show. Og spesielt gøy for oss som var ung når de hadde sin storhetstid. Ble mye allsang og litt dansing for kropper som hadde sotte alt for lenge i bilen.
Ble ingen gode bilder annet enn av søster. (Ikke skad meg nå søster men bildet var rått. For slik er det du er !!! (Kjempe flott, jeg er kjempe glad i deg !!!)


Fredagen derimot var vi med fra første artist. Ungdommene syntes ikke det var så veldig kult og skulle stå i fremme (på siden hallo) i lag med oss "gamlingan" mens vi sang med av full hals når Bjørn Eidsvåg stod på scenen. Søster sto og venta på en spesiell sang og sannelig kom den og. Føtter på fjell er bare nydelig og har en spesiell mening for henne. Bjørn Eidsvåg kom sammen med Thomas Dybdahl. Som kanskje hadde litt for mye av showed (syns sansynligvis det siden vi kjente så lite til han). F.A.C.E var et nytt bekjentskap som ikke var så dum å høre på. Men det jeg gledet meg mest til fredagen var Kaizers Orchestra. Har aldri sett de på scenen før men har hørt de skal være rå, og det var de og. Kelis var og kjempe bra, mens Robyn derimot skuffet meg. Dama spilte alt for mye på sex etter min sin smak. Fyrverkeri på scenen var hun riktignok, skulle gjerne hatt halvparten av den energien. Sånn sett var det kanskje ikke så rart hun måtte kle mer og mer av seg .....
Var jo selvsagt så flink at jeg la fotoapparatet igjen hos søster fredagen. Så dermed ingen bilder :s

Lørdagen var vi enda tidligere på plass enn fredagen. Være var flott og det var litt fint og kunne være på Valhall før det var fylt med folk. Er en smue annen aktivitet som syder før publikum entrer arenaen.


Frivillige som rydder opp slik at det er klart for nytt inntog av folk


Instrumenter og stemmer skal være rett i forhold til hverandre, og komme fra rette høytalere. På dette bildet mener jeg det er Vamp som er ute og tester. Mens ungdommen står og titter, på akkurat den plassen søster og jeg sto nesten hele resten av kvelden. Hehe jepp kan da være like håpløs som tennåringene ... Var jo mye bra lørdagen jo.



Det hele startet med Vamp. Og de infridde virkelig. De hadde med seg Eivór Pálsdóttir fra Færøyene som sang egne nydelige sanger på sitt morsmål, samt sang utrulig godt på haugesundsdialekt der hun var med og gjorde det. Eneste nedturen var når Tir'n a Noir endelig kom. Og Eivór presterte og synge damestemmen på Færøysk. ... Allsangen stoppet plutselig opp kan en si. Rolffa disket opp med party joik som min kjære ville likt veldig godt.

Neste som entret scenen var Chris Medina. Han fikk desverre mye pepper av forstå seg påerne. Men presterte godt etter oss som ikke vet så mye sin mening. Og folkelig var han virkelig. Var først ikke meningen han skulle skrive autografer, men da han overhørte en vakt spørre en av de som var med han om han ble å gjøre det. Ja da kom han til manges glede ut og gjorde så. (Ingen andre av artistene gjorde det). Enslaved var nok det mitt kjære tantebarn så frem til. Og søster og jeg var vel egentlig glad vi ikke sto i fremste rekke på den scenen.



Må innrømme at søster ikke hadde så veldig lyst til å fortsatt stå langt frem når Europe entret scenen. Men som den gode søsteren hun er ble hun. (Er det rart jeg er glad i henne ???) Det ble mange sanger en kunne synge med på. Litt hopping og noe dancing (Ok jeg er nok ikke den du ønsker å stå bak på en konsert, kan ende med blå tær og vondt i både mage og side, om du kommer for nært) Gutta showed akkurat som håpet på. Og ga virkelig valutta for pengene. Når Sirkus Eliassen entret den andre scenen fant vi det for godt og gi opp plassen helt fremst til de som elsker å bli vist på stor skjermen og heller finne en plass det var større rom for å bevege seg på.



John Fogerty var den perfekte avslutning på en fantastisk festival. Her ble det og disket opp med den ene kjente sangen etter den andre. God kjent musikk som er perfekt å danse til. Og det var det og flere som gjorde, der i blandt mitt kjære søskenebarn Anita


Var egentlig den perfekte plassen og stå på. Både så vi scenen godt og vi hadde god mulighet til å danse. Hva mer kan en ønske ???



Men sant og si en festival er jo så mye mer enn bare musikken ... I allefall for meg. Er selskapet, samhørigheta, stemningen (blir en smule elektrisk når 12 750 er tilstede) + + +

Sum summarium. Døgnvill 2011 sto til all forventning. Og ja vi tar nok turen opp til neste og. Kanskje da undertegnede vil prøve seg som frivillig ?? Time will show

1 kommentar:

  1. Høres ut som en opplevelse for hele familien dette her, kjekt å være med på. :)

    SvarSlett