fredag 13. desember 2013

Up in the sky

 
The feeling when you are on your way
looking forward
to a week away for everything


Wish you all a great weekend

Sky Watch

Livet i Liveien


Det var en vakker desember dag, ute dalte snøen sakte og laget et juleglansbilde.
Over alt stresset folk av sted, forbante været mens de løp fra butikk til butikk i håp om å bli ferdig til jul med alt de måtte ha ferdig.
I Lihaugen derimot rådet adventsfreden. Om man kan kalle den det. Under pleddet lå mor i huset og prøve slappe av, mens jentene drev med sitt i kjelleren. Rundt kriker og kroker tittet lo dottene frem, de viste at her i huset var de ansett som husdyr å være. Det hadde vært tungt for mor og godta at slik var livet nå. Den drivende husmoren hun en gang hadde vært måtte bare lukke øynene og godta at nå var det ikke hun som bestemte lengre. Egentlig hadde det vært godt når hun endelig hadde lært seg og akseptere at slik var det nå bare nå.

En periode hadde livet virkelig vært tungt og hadde det ikke vært for jentene var hun ikke sikker på om hun hadde klart å se fremover igjen. Hun forsto bedre nå hvordan personer som hadde ansett henne som resurssterk kunne ha vanskelig med å forstå at ting var endre, hun hadde jo selv hatt problemer med å forstå, selv om hun levde i sin egen kropp og kjente hver dag hvordan livet var blitt.
Hun ville jo så gjerne fortsette å være den hun hadde vært. Ville så gjerne bidra med det hun viste hun var flink til. Men energien var der rett og slett ikke lengre når dagens vanlige gjøremål var gjort. Hun var blitt mester for ei stund og tenke "i morgen da skal jeg", eller "bare jeg får hvilt meg litt, skal jeg". Mens hun prøvde både for seg selv og de rundt å skjule hvor lite hun egentlig maktet.
Sakte men sikkert hadde vissheten kommet og med den styrken hun viste fantes der inne en plass. Hun hadde lært seg å si nei og sette grenser, og hadde lært på den bitre måten hvor vondt det kunne være. Personer hun hadde ansett som venner forsvant som dugg for solen. Ingen spurte henne om hvorfor og hvordan, de bare antok og laget sine egne historier. Heldigvis fantes det noen få som ikke fulgt strømmen av hodeløse høns som kaklet som resten. Noen som ikke var redde for svaret om de spurte.

Nå følte hun seg egentlig velsignet. Hadde det ikke vært for omveltningen hun hadde gått gjennom de siste årene hadde hun fortsatt levd i en fantasiboble. Hun ville kanskje ikke selv sett eller skjønt.
Jo livet i Li veien var blitt godt.
Mor setter på rolig musikk og danser i lag med lottene. Dette har hun nå heldigvis fortsatt. Gleden over dansen fikk de ikke tatt, selv om hønsene prøvde alt hva de kunne.

onsdag 11. desember 2013

Pass it on Harstad



Nå før jul kan vi som er Harstad væringer se esker eller handlevogner, fint dekorert med julepapir stående rundt om kring på butikkene.
Veldig mange går nok forbi uten å tenke mer over det. Men jeg håper mange stopper opp.
Disse er nemlig satt ut av en ny oppstartet organisasjon som heter Pass it On Harstad. Forkortet PIO.
Eskene og handlevognene er for at vi som kan og ønsker skal kunne putte gaver i til de barnefamiliene i byen som ikke har så mye å rutte med. PIO ønsker helst nye ting, her gjelder det mat, klær, leker, og div som vi selv kunne tenkt oss å hatt til jul.
Er slik en fantastisk ide og den som startet det hele er Monica Helgå

Hun startet opp PIO for 3 år siden i Mo i Rana og her er hennes historie

"For maaange år siden mistet min lille famile hjemmet vårt og alle eiendeler i en brann. Jeg var ung og fattig, å hadde ikke forsikring. Folk her hjemme gikk "mann av huse" og samlet inn klær, møbler, gardiner, kopper og kar:) Julen etter brannen slet jeg enda i etterdønningene og etter at faste utgifter var betalt, fanns det ikke penger til gaver, julemat eller julegodt....

Jeg viste om Frelsesarmen og muligheten til å gå dit, men jeg greide ikke å ta det steget, bl.annet av frykt for å møte noen.

På Lille-Julaften ringte det på døren min:) Da jeg åpnet var det ingen der, men 3 handleposer med Brus, godt, mat, pålegg, julestrømper, noen pakker og middag."

Dette er bakgrunnen til at Monica og hennes datter startet opp PIO for 3 år siden. De ønsket å gi tilbake til andre som nå har det slik de hadde hatt det.
Nå er det jo slik at personer som har det så tungt økonomisk gjerne holder det skjult og ikke går rundt og "annonserer" situasjonen sin. De er heller usynlig. Derfor laget de en facebook gruppe og fikk annonsert på facebook og rundt om i nærmiljøet, slik at familier og venner som vet om personer som kan trenge denne hjelpen hadde mulighet til å ta kontakt med Monica. 

 I Harstad har  Aina Lian i år startet Pass it on Harstad.

Pr skrivende stund har gruppen over 1500 medlemmer. Det er så mange som gjerne vil hjelpe. I tillegg til at privat personer har donert har mange firmaer i byen donert gaver. Dette viser vel bare at man ønsker at alle skal ha det bra i denne høytiden.

Vet du om barnefamilier i Harstad området som sliter økonomisk og ville satt pris på litt hjelp nå i juletiden ta kontakt med Aina Lian: ainalian@outlook.com eller Rune Isaksen: runeisaksen@hotmail.com, det samme kan du gjøre om du har ting du ønsker å donere men ikke ønsker å legge i stasjonene på butikkene...
Alle som stiller som frivillige har undertegnet en taushetserklæring. Så hva du forteller vil ikke komme ut på "bygda".

Facebookgruppen for Harstad finner du her
Facebookgruppen for Mo i Rana finner du her

Bor du en annen plass enn Harstad og syns ideen er god og kunne tenke deg å sette i gang det samme der du bor. Ta kontakt med Monica Helgå (har ikke mail adressen så er nok lettest over facebook) så vil hun dele historien sin og hjelpe deg i gang.

Nord Norsk julesalme

Desember er for meg måneden jeg lytter på julesanger.
I år har jeg kun planlagt å dra på en julekonsert, den er en tradisjon mamma og jeg har fått oss. En utrolig fin måte og få inn julestemningen om den ikke alt er kommet.
Og med regnet som er for tiden, som vasker bort det flotte julebildet vi hadde utenfor vinduet er det kanskje akkurat hva man trenger.
Når jeg er på konserten håper jeg at jeg får høre denne julesalmen av Halvdan Sivertsen. Her ifølge masse flotte bilder fra denne landsdelen jeg er så stolt av å være fra.
 

 

søndag 8. desember 2013

Hærlig Madeira

I hele år har jeg gått rundt og sagt at "når november kommer skal jeg avgårde en eller annen plass som er en smule varmere enn Harstad". Eller som de fleste i Norge sier, en tur til Syden.
Når oktober kom må jeg innrømme at jeg enda ikke hadde ordnet tur, hvem jeg skulle dra med, fri fra jobb +++. Likevel hadde jeg ikke slått fra meg ideen. Så da var det bare å begynne å høre om det var noen som ville og kunne være med. Desverre var det ingen av vennene som hadde mulighet, men min god gubbelure snakket så fint med sjefen og fikk ordnet ei uke feire så han kunne være med. Men så var det - Hvor ??
Tingen var ok temperaturer så kroppen ikke klaget for mye på bevegelse, dette skulle nemlig ikke være en avslapningsferie.
Ving har hver fredag fredagsdeal. Her fant vi en tur til Madeira for en utrolig fin pris. Bestillingen måtte være inne mellom ett og tre fredagen. Og så satt man der med sommerfugler i magen og egentlig liten peiling på hva en hadde hevet seg ut i. Begge var vi enige i at det ikke var så farlig om rommet ikke var det beste siden det kun var til for å sove og skifte i.
 
 
25. November kl 06.50 var vi så på tur. fire og en halv time senere satte vi føttene på Portugisisk jord. Gikk heller raskt å få bagasjen som så ble sendt med en bil mens vi fulgte strømmen av nordmenn til den ventende bussen. Her ble vi møtt av ei koselig jente som ønsket oss velkomne, og ga god informasjon på veg til hotellet. Vårt hotell het Raga Hotel, som ligger i Lido området i likhet med veldig mange hoteller i Funchal. Og vi må bare si oss strålende fornøyde. Rom i 9nd etasje (veldig kjekt siden det er vei både overfor en nedenfor hotellet), stort rom med ikke mindre enn to balkonger.
På kvelden dro vi på informasjonsmøtet som ble holdt og bestemte oss for å dra ut dagen etter på byvandringen som Ving arrangerte.
Dette anbefaler vi virkelig. Er en utrolig flott måte å bli kjent med plassen man kommer til samtidig som man stifter litt bekjentskaper (aldri å forakte det).
 
 
 Er noe med ferier, i alle fall for oss. Vi kan planlegge så mye vi vil men ferien ender gjerne opp på en helt annen måte. Nå er både jeg og gubbeluren utrolig glad i innfallsmetoden. Og selv om undertegnede leste seg litt opp på Funchal og Madeira etter å ha bestilt turen, var ingenting planlagt. (Vel utenom at dette skulle bli en aktiv ferie).
Og aktiv ferie har det virkelig vært.
Første dag ble som sagt tilbrakt på byvandring. Vi hadde en herlig dansk guide (du ser henne i siste bildet på dette innlegget), som var utrolig flink å fortelle både historie og info om byen, øya og plassene vi var.
Etter turen bestemte vi oss for å bli i selve byen for å se oss om på egen hand, er jo ikke mer enn rundt en 25 min gange tilbake til Lido området så er lett å komme seg i mellom. Om man ikke ønsker å gå er det lett å ta buss eller finne drosje.
 
 
Av hele ferien var det bare dagen vi kom, dagen vi dro og tredje dag vi holdt oss i "ro" i området rundt hotellet. Det var egentlig litt kjekt det og. Var masse flotte gater og gå i, små lokale butikker å kikke i og så klart en mengde turist butikker. Ikke minst var det en flott promenade langs havkanten som man kunne mer eller mindre følge helt til nabo bygden. Må innrømme at jeg blir helt fasinert av all den flotte brosteinen og stein det er brukt i gater og gangfelt. Masse flotte motiver som får denne dama til å stoppe opp. Siden jeg er over gjennomsnittet glad i te, måtte vi jo bare stoppe opp på Magic tea som lå langs promenaden. Og her var teen faktisk magisk god :)
 
Temperaturen som lå fra 17 C til 22 C den uken vi var der, var helt grei. Tom gikk i t skjorte og sjorts hele dagen, mens undertegnede hadde en jakke med som jeg tok på når det var kald vind. Om man er i masse bevegelse som vi gjerne var hele tiden, var det nesten godt at det ikke var så varmt at det ble ubehagelig. Jeg var og å prøvde ut temperaturen i havet flere ganger og er for en nordlending godt og varmt. (Dvs langt varmere enn havet hjemme på en god sommerdag)

 
I løpet av den uken vi var på Madeira fikk vi vært rundt omentrent hele øyen. Vi var på to heldagsturer, en til vestsiden av øyen og en til østsiden. En halv dag var vi på tur til Nonnenes dal. Dermed fikk vi se mange plasser, hørt masse historie og informasjon og lært en masse om den flotte øya vi var på. Siden vi på disse turene hadde valgt et lokalt firma så var vi spent på kvaliteten av turene vi fikk. Men vi hadde absolutt ingenting å klage på. Selv om det varierte på snaksaligheten til de forskjellige guidene. Den innleide guiden til Nonnenes dal var et hakk over de andre to i sjarme og kunnskap. Og fikk en ekstra stjerne fra gubbeluren og meg. 
Fredag leide gubbeluren og jeg oss en bil og kjørte til plasser vi ikke ville dra innom på de andre utfluktene. Samtidig fikk vi tatt oss mer tid å gå turstier på fjellet og ikke minst fulgt en levada.
Vi skulle gjerne vært mer å sett på østsiden av øya. Men  torsdagen hadde det regnet så kraftig at det hadde gått mange jordras på den siden av øyen. Både hus, biler og veier hadde blitt ødelagt. Var et trist syn å se.

 
Må innrømme at selv nå en uke etter vi er kommet hjem jobber jeg med å fordøye alle inntrykkene vi fikk. De over 1 200 bildene som ble tatt, har kommet seg inn på datamaskinen og har blitt sett raskt på.
Madeira var langt over forventningene og sjansen for at vi vil dra tilbake er veldig stor. Vi vil ikke være redde for å hoppe på verken restplassturer eller slike fredagsdeal en annen gang fra Ving.

 
Fra vårt ståsted er ting som er et must å få med seg når en er på Madeira.
Levada vandring. Levadaer er et utrolig vannsystem som går over hele øyen. Vedsiden av er det stier, veier eller bare en kant til å følge vannet. Disse kan følges i forskjellige vanskelighetsgrader, det finnes og noen man personer større utfordringer kan følge.
Gamlebyen i Funchal. Her har kunstnere fått lov til å mange alle dørene. Langs gågaten er det mange forskjellige små restauranter i alle kategorier.
Taubanen opp til Monte og Botaniskhage Madeira  (går taubane fra Monte til hagen).
Turen med taubanene er bare fantastisk og er man glad i blomster så er botanisk hage en plass man kan bruke en hel dag.
Pico do Arieiro. Madeiras (om jeg husker rett) 3. største topp. Her i fra kan man gå til Pico Ruivo de Santana som er Madeiras høyeste topp.
Vinsmaking. Madeira produserer Madeiravin og mange forskjellige likører som man kan få smake på. Det er flere gamle vinhus som tilbyr vinsmaking. Det vi var innom var vinhuset Borges.
++++

 
Er du glad i kultur, historie, natur, å gå på tur osv er Madeira for deg. Er du derimot en som er ute etter å ligge på stranden og slikke sol mellom badene i havet er kanskje Madeira et feil valg.

Er garantert masser mer jeg kunne fortalt om Madeira og turen vår. Og kanskje kommer jeg til å gjøre det i et senere innlegg. Når jeg har fått gått gjennom alle bildene og fordøyd det hele litt mer.

Gleder meg allerede til neste ferietur. Hvor enn den kommer til å bli...

2. søndag i advent

Nå tenner vi det andre lys
da kan vi bedre se
Vi venter på at Gud, vår far
Vil gi sin sønn her ned

søndag 1. desember 2013

1. søndag i advent

Nå tenner vi det første lys
alene må det stå
Vi venter på et lite barn
Som i en krybbe lå

søndag 24. november 2013

Besøk og julemesser


Denne helga har gubbeluren og undertegnede vært på besøk hos venner på Blaker i Sørum kommune.
Er bestandig koselig å treffe venner man ser så alt for sjelden. 
I dag har vi vært på ikke mindre enn to julemarkeder, begge to fant sted i fjøs, noe som gjorde stemningen ekstra god. 
Vi fikk se masse flott håndarbeid, smakt på gode hjemmelaget produkter og ikke minst hørt gode historier. 
Litt spasering i det nydelige vinter været ble det og.
Bildene kommer etter tekst denne gang.  Første blogg innlegg fra mobil, så har ikke funnet helt ut av det enda.

fredag 22. november 2013

Mørketid i Nord



Det er November og vi går inn i mørketiden.
Lys imot mørketid synes jeg er så utrolig vakker. Og gir litt den samme følelsen som jeg har hver gang jeg tenker på denne tiden av året.
Nå koser jeg meg inne, varme i vedovnen, masse stearinlys, varm te og gode samtaler. Ja det er hva mørketiden er for meg

Winter and snow

 
Winter and snow
Raya think is lot of joy


She runs and play
to much to see to stay

 
No weather can stop her
Wounder what she found out there...
 
Sky Watch

Wish you all a great weekend
Where ever you are, what ever you do and in any kind of weather !!

tirsdag 19. november 2013

Kjekt å få være med

 
Lucky Raya har løpetid for tiden. Er inne i sin andre uke, så er ikke så mye gris med det lengre for å si det sånn.
Stakkars Milo holder på å gå ut av sitt gode skinn. Ett år, hormonene i full sving og så en tispe med løpetid i samme hus. Stakkars gutten vår. Og for å gjøre det enda verre får han ikke lov å gi henne den oppmerksomheten han så gjerne vil.
Snakk om vanskelige eiere !!!

 
I natt har den hormonelle lille tenåringen ligget i buret sitt og sutret. Har kanskje sovet en halv times tid for så å begynne på han igjen. Ikke har han tid til å spise skikkelig og han stresser som bare fy.
Lurer på å høre med veterinæren om det er mulig å gjøre så han ikke får dette stresset hver løpetid.

 
Uansett dette innlegget skulle jo egentlig handle om Raya.
For hun får lov å være med mor på jobb, denne uken.
Ok så ligger hun i bilen mens mor er å jobber. Med pledd og mulighet til å balle seg inn om hun ønsker (for det er hun ganske så flink til om hun vil)
Skal love hun er i hundre. Elsker å være med, uansett hvor og hvordan.
 
 
Fordelen for både mor og Raya er jo at da blir det mulighet for en luftetur i løpet av dagen.
Gjør godt for en vond kropp å komme seg ut å strekke på seg litt, og Raya er som bildene over viser utrolig glad for å utforske nye plasser.
 
Ønsker dere alle en flott november uke

mandag 11. november 2013

November

 
For hver dag
er sola litt mindre og se
Snart drar hun
av sted på ferie

 
Hun gir oss
rom til tente lys
Mens himmelen ute
er fylt med flott nordlys 

Mandagstema

fredag 8. november 2013

Novemberdager

 
Ut på tur i skog og mark
vandrer to i lag
mens vi tenker over ting som er blitt sagt
 
En rolig stund for bare oss to
frosten han bit
mens vi trasker avgårde i vintersko
 
 
Kjøttmeisen sitter med forbrettet å ser
tør han dette her
maten den smakte og snart ber han nok om mer
 
Sky Watch


torsdag 7. november 2013

Milo

 
Milo, vår lille gutt
er et sant fange ban
En stor sjarmør
ja det er han

 
Raya er
da ingen sak
Denne lille gutten
er langt i fra svak

 
I sitt hodet
er han sterk og stor
Selv om det er godt
å glemme det på fanget til mor



onsdag 6. november 2013

Et kors ?



En nyhetsanker i Nrk har blitt bedt om å ikke bruke smykke sitt med kors i.
Det har startet en stor debatt og mange innlegg som nok både jeg og mange andre løfter litt på øyenbrynene til.

Hele saken startet med at NRK-journalisten Siv Kristin Sællmann ble bedt om å ikke bruke korset siden kanalen hadde fått reaksjoner fra personer som følte seg krenket. NRK skal være en religionsnøytral kanal og reagerte derfor med å be om dette.
Om det er det rette og gjøre ?? Ja det er selvsagt et grunnlag for diskusjon.
Selv kan jeg ikke se hva som er galt med at et nyhetsanker benytter slike personlige tegn på hvem de er. Det gjelde seg pynt eller klesdrakter.
Men som vanlig et det ikke dette diskusjonen handler om.

Det jeg på ny reagerer på er hvordan dette igjen er blitt en hets mot islamisering og innvandrere ...
Og min sin tanke blir da, hvorfor er vi så lett å få med ?? Hva gjør at vi ukritisk hiver oss på bølgen med hodeløse høns som springer i ring og kakler det samme ?? Trur vi virkelig på alle innleggene vi leser ??

Kan det være at vi er lett og få med, siden redde og usikre ??
Redde og usikre på hva som egentlig er typisk norsk, hva som egentlig er norsk tradisjon og om vi selv egentlig setter nok pris på disse tingene ??
Er egentlig et kors norsk tradisjon som enkelte hevder ?
Hva er typisk norsk for deg ??

Jeg får ofte høre av mine utenlandske venner at nå er du typisk norsk Siv. Disse kommentarene får meg gjerne til å tenke "ohhh er jeg det ??" De tingene jeg før anså som typisk norsk er gjerne ikke hva disse vennene så på med de samme øynene.

"Inkluderingen går for langt" leser jeg ofte.
Hva er egentlig inkludering, og hva er det egentlig som går for langt?

Ja jeg er enig, vi som nasjon bør være stolt av at vi er fredselskende, at vi møter vold med roser, selv om det gjør at vi til tider kan være blå øyd.
Vi har våre lover og regler, våre verdier og normer og disse mener jeg er en av de viktige grunnene til at Norge er akkurat slik det er.
Og ja jeg er enig med de som sier "slik er det her i landet, er man uenig og ikke er villig til å tolerere disse tingene bør en vurdere om en er på rett plass.... "
Og ja jeg skriver ikke reise tilbake til hvor en kommer fra, slik mange som sier akkurat noe lignende ofte gjør. Dette fordi jeg ikke har tru på at det kun er enkelte av våre nye landsmenn setningen kan gjelde for. Er garantert elementer som er mange generasjons norske som heller ikke finner å passe inn.

Hvor mange av alle de som hiver seg på slike bølger sjekker ut historiene i flere medier enn den ene de gjerne leser før de gjør seg opp en mening ?
Hvor mange av de som roper opp om at innvandrere (1. 2. ... generasjons) har det så mye bedre enn "den vanlige nordmann" har egentlig prøvd og finne ut hvordan det er å være innvandrer i Norge?

Det hele startet altså med et kors.
Jeg må si jeg ikke ser hva personer skal bli provosert over og med det klage over. Men jeg ville heller ikke sett hvorfor man skulle blitt provosert over at en nyhetsanker hadde brukt hijab.
Kanskje er det den blåøyde nordmannen i meg
Ikke vet jeg :)

Bilde lånt på Kirken.no