mandag 17. juni 2013

Keipen nord

Ti på topp startet opp her første helga i juni. Og undertegnde har virkelig sett frem til disse turene. Joda det er kjekt å gå i marka uansett. Men blir liksom noe ekstra når du har et mål for turen.
Nå kom selvsagt undertegnde seg ikke på topp når hun ville. På turen langs sjøen som jeg og en venninne tok for ei lita stund sia klarte jeg nemlig å "trø over". Ikke no sak tenkte jeg det har jeg jo gjort mange ganger. Meeeennnn denne gangen var foten ikke helt enig og hovna opp så det ble urå å få tursko på. Denen dama måtte bare innse at støttebandasje og litt kvile kanskje var den rette medisinen (Jada etter en smule overtalelse fra gubbeluren)
 
 
I kveld derimot var Raya og jeg sjønt enig om at no hadde mor ventet lenge nok. Fot får være fot for på topp skulle vi. Som et slags kompromiss gikk vi for en av de lette turene. Keipen nord.
Turen starter på Aunfjellet og siden det er en ti på topp tur er det lett og se hvor en skal parkere.

 
Først må en over ei lita myr før man begynner å gå sakte men sikkert opp den lille stigningen som er... Undertegnede startet med friskt mot for oppover her har jeg jo vært før og dette er en lett tur ... Men tildrane du for en kondis, eller rettere sagt mangel på kondis. Var ikke kommet langt opp gjennom stien før jeg peste som en ødelagt peisblåse. Må ærlig innrømme at jeg var mektig glad før at de eneste jeg møtte var et par med hund like etter jeg var startet turen.

 
Før jeg begynte å ane at jeg snart var oppe var jeg sikker på at jeg snart kom til å dø, eller i allefall å kaste opp. Føltes virkelig ikke som kroppen fikk nok oksygen, uten at jeg kunne skylde på tynn luft for så langt opp på fjellet er man da sannelig ikke på Aunfjellet. Det suste i ørene og Raya føyk frem og tilbake som om det sto om livet.... Der og da lovet jeg dyrt og hellig at fra no av blir det mindre god mat og massseeeee mer mosjon !!!

 
Keipen Nord er nesten enda mer slående enn Keipen med sine bratte sider ned mot indre Elgsnes. Undertegnede synes det er kjempe spennende og gå langt utpå for å titte ned. Men må innrømme at jeg nok var som ei overhysterisk kjerring når det viste seg at Lucky Raya likte kantene nesten enda mer. Helt ytterst skulle hun gå.... Hjelp !!! 

 
Klarer ikke få bildet til å vise helt hvor bratt det er ned. Meeennn ohhh det er virkelig noe å oppleve. Så er du i Harstad og ønsker bare en liten tur er denne virkelig å anbefale og da gjerne på kvelden så du kan få oppleve midnattsola fra fjellet.

 
Vel opp på toppen. Og med sola i bakgrunnen og en telefon som jamrer fortvilet over lite strøm ser det nesten ut som det er dunkelt. Utsikten er det ingenting og si på. Kommer nok til å ta flere turer opp og gjerne med et skikkelig kamera. I kveld var det lett yr, men en helt grei temperatur. Kanskje det var det lille regnet som gjorde at det var så pass lite folk som var ute og gikk. For ut fra boka som var i kassen ser det ut som om det er gjevn strøm med folk opp hitt daglig til alle døgnets timer. Jeg syntes nesten det lille yret gjorde hele turen lettere. Tenk om det hadde vært varmt og sol i tillegg til den mangelen på kondis og styrke i kropp... Grøssss .....

 
Her sitter Lucky Raya og ser utover fjellet. Under seg har hun Indre Elgsnes og snuten peker mot Elgen. (Det er og et fantastisk turmål jeg anbefaler på det sterkeste. Og jada kommer nok til å bli mange turmål jeg vil anbefale etterhverten, for flotte turmuligheter har vi mange av her i byen) Området rundt Keipen har vi ofte brukt til å dra sein kveldstid for å grille mens vi nyter midtnatt sola. Kanskje jeg får med meg noen venninner eller familie på det i år .....

 
Lucky Raya syntes nok mor brukte vel lang tid på å få skrevet oss inn i den der boka. At mor faktisk trengte litt tid på seg for å få igjen pusten sjønner hun i allefall ingenting av. Men i løpet av kvilen ble pusten sakte men sikkert normal igjen, beina sluttet å sjelve som om de hadde anfall og smerten i alt av muskler fra hoftene og ned forsvant til det mer kjente ..... Mmmmm deilig ....

 
Det er mange slike små vann rundt om på fjellet her. Og Lucky Raya var veldig glad for å få kjølet labbene litt før vi fortsatte helt ned til bilen. Turen ned ble en god opplevelse etter å ha slitt seg opp som om man var ei kopptue. Nå klarte jeg jo å få med meg fuglene som sang, gjøken som gal og bjellene på sauene som gikk og gresset lengre bort i fjellet. Lurer på hvor de gjemte seg da jeg var på tur opp ?!?!
 
Runkeeper forteller meg at Lucky Raya og jeg har brukt 49 min på disse 2,94 km. Og nå hjemme vel satt i godstolen må jeg innrømme at det egentlig var en veldig fin tur tross alt. Og ankelen klarte det uten for store protester.
Men om noen der ute har gode råd for å ikke trø over så lett ..... Så tar jeg gladelig i mot. Selv med fjellsko som skulle støtte anklene, klarte jeg å vrikke begge fotene i allefall et par ganger på turen. Heldigvis ikke like ille som sist.

Håper du har en flott dag, uansett hvor du er og hva du gjør :)


2 kommentarer:

  1. Høres ut som en veldig fin tur. Var nok verdt slitet med den flotte utsikten som åpenbarte seg der oppe. Ser at det er bratt, så dere må være veldig forsiktige med å gå for langt utpå kantene. :)
    Ønsker deg ei riktig fin uke!

    SvarSlett