mandag 30. september 2013

Å jobbe som kroniker


Jeg er en av veldig mange her i landet som kategoriseres som kronisk syk.
Jeg vet det er en ting man ikke skal snakke høgt om. Det kan komme og bli et problem for en i ettertid om man gjør det offentlige. Men nå er no saken den at jeg nok aldri blir kvitt sykdommen jeg har fått. Så hvorfor i alle dager skal jeg prøve og skjule den ??

Jeg som mange fungerer ganske så bra, i alle fall i de periodene du ser meg.
Når jeg er helt nede for telling holder jeg meg hjemme for meg selv, da skal det godt gjøres at du ser meg.
Selv om jeg kan se ut som jeg er på tur ned for telling av og til om du kommer innom kontoret når jeg er på jobb. For jeg er som gubbeluren vil si "for sta for mitt eget beste".
Jeg er heldig for jeg er enda er ute i 100 % jobb.
En del av dagene på jobb kan være ganske så ille, der jeg strever med svimmelheten mens jeg holder meg fast i bordet, knasker smertestillende tabbeletter samtidig som jeg priser meg lykkelig for at jeg har den sjefen og arbeidsplassen jeg har. For så lenge jeg klarer å jobbe normalt vil jeg heller være på jobb og streve mot smertene enn å sitte hjemme. De fleste dager begynner dagen ganske bra og siden jeg jobber på en arbeidsplass med fleksitidsordning kan jeg når kroppen begynner å krangle skikkelig skrive meg ut og gå hjem. På den måten kan jeg trass jeg har en kronisk sykdom fungere i arbeidslivet, til og med i 100 %. Jeg har pga diagnose fått godtatt at jeg har en kronisk sykdom av Nav, derfor kan jeg når kroppen krangler som verst ta ut sykemelding i noen dager uten å ha dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiver. Jeg vet nemlig at arbeidsgiver får refundert sykepenger for meg fra første dag.
For meg og sikkert mange med meg er det å klare være ute i jobb trass sykdom utrolig viktig for psyken. Ingen jeg kjenner med kroniske sykdommer ønsker å være ute av arbeidslivet. For de fleste er det et tungt slag å måtte innse at kroppen har vunnet og man må søke om uføre pensjon. Det er uansett hvilken alder man er i.

Derfor er jeg så umåtelig glad for det helsesystemet vi har i Norge.
Ja jeg er enig finnes forbedringsmuligheter. (Har sloss jeg og i mange år for å komme ditt jeg er nå) Men når ting fungerer er det virkelig bra. Som ei dame som foreleste, når jeg var på konferansen i forrige uke sa. "Pga systemet kan til og med jeg, som ikke klarer å komme meg opp på podiet uten hjelp, klare å være i jobb." Men klart det krevet en fleksibel arbeidsgiver, tilrettelagt arbeid og ikke minst rom for faktisk å være syk når man er.
Selvsagt vil det vises på fraværs statesikkene at en arbeidsgiver har ansatt kronikere. For ja vi blir til tider så syke at vi må være hjemme, og ja det skjer oftere enn med personer som ikke er kronisk syk. Men helt ærlig, må det jo være samfunnsøkonomisk smart å ha oss i arbeid likevel. Det koster tross alt mer å ha oss hjemme som uføre. For det er når alt kommer til alt alternativet .....


3 kommentarer:

  1. Slik tenkjer eg også. Samfunnsøkonomisk må det vere ein fordel å ha flest mogleg i jobb. Heldigvis har vi eit system som gjer at ein i mange tilfeller kan det, men det er sjølvsagt avhengig av kva slags jobb ein har og om arbeidsgivar er positivt innstilt.. Reint psykisk vil det vel lønne seg for samfunnet også. Dess fleire personar som opplever kvardagen sin meiningsfull og får vere med og bidra, dess sunnare trur eg samfunnet vil vere. Då kan ein få overskot også til å bidra på andre frontar. Eg trur alle tener på tilrettelagt arbeidsliv ved kronisk sjukdom!

    Fint at du deler, det er godt å få ulike perspektiv på saka!

    SvarSlett
  2. Hei! SÅ glad for at du har en sjef som forstår deg :-) Det er ikke lett å være syk, når ingen kan se det utenpå.... Jeg var en av de som fikk Giardia her i Bergen for noen år siden, med påfølgende ME....ikke lett å være helt slapp eller helt svimmel hele tiden...:-) Er i full jobb igjen nå, og føler meg ganske frisk igjen, men det det tok tid....:-) Ønsker deg en flott dag videre!

    SvarSlett
  3. Du og mange andre er så tøffe som klarer å jobbe fullt selv om kroppen krangler. Man må virkelig ha en positiv innstilling til livet for å klare det.
    Ønsker deg ei riktig god helg!

    SvarSlett