torsdag 24. april 2014

Gøy på ski


I går var det et nydelig vær her i Harstad.
Tenkte at den kan man jo ikke overse og tok Raya med på skitur.
Sant og si har hun ikke vært med på å trekke på ski etter turen i fjor da mor lærte seg å falle i oppoverbakker. Så var veldig spent på hvordan dette skulle gå.
Denne gangen valgte vi å ta turen på Kvæfjord eie, da fikk vi prøvd oss på å treffe på folk samtidig som vi skulle lære å gjøre alt annerledes enn hva Raya har lært til no. For det er jo egentlig det som skjer.
Og det var tydelig at Raya og tenkte også.
Nå skulle mor ha henne på høyre siden og ikke venstre som hun er vandt med. Hun skulle dra ikke gå bak for ikke å snakke om at hun ikke fikk stoppe opp og lukte på hvert tre eller flekk hun syntes var spennende.
For å gjøre det lettere for Raya begynte vi med så pass kort band at hun ikke fikk mulighet til å misforstå. Er ei dame med god respekt for skiene så det ble til at hun dro selv om hun prøvde og la vær, fordi det var eneste måten å ikke gå for nær skiene til mor (etter Rayas mening i allefall)
Var et strålende føre selv om det ikke gikk så alt for fort med mor og hund. Likevel var jeg kjempe fornøy å tenke med meg selv at dette fikser vi jo lett. Så sakte men sikkert fikk lillemor lengre og lengre band. Vær gang bandet ble så langt at mor kunne få brukte skistavene peilet Raya seg til venstre, og når mor prøvde å geleide henne tilbake pilte hun ned i fot. Men ivrig var hun i alle fall.
Da vi kom oss opp på fjellet hadde vi endelig fått til noe og Raya oppdaget at hun faktisk fikk lov å springe så fort hun kunne. Og det var jo gøy !!!!
Vel oppe var det å snu og turen gikk nedover igjen.
Nedover betyr bakker og fart. Raya storkoste seg maks.
Det er jo noen bakker som er mer bratt enn andre og jeg innrømmer gjerne at disse grudde jeg meg til. Jeg liker fart men bare når jeg har kontroll. Heldigvis fant vi oss en måte å få det til å fungere fint på, med å ploge nedover i skøytebanen av sporet, da fikk Raya dra samtidig som farta ikke ble uforsvarlig fort.
Likevel må jeg innrømme at Kvæfjord eie ble en del dype utfordringer i løypa rikere.
Den flaueste var på slutten av turen. Raya begynte å bli en smule utkjørt etter å ha fått sprunget fort lenge. Å i en grei nedoverbakke slakket hun farten og løp vedsiden av mor ei kort stund. Pga dette endte bandet hennes under skien og så bak høyre fot. Da bandet var godt plassert bak mor sin fot kom Raya på at hennes oppgave var å dra. Så hun gjorde som hun skulle, noe som resulterte i at mor ble "spent bein" for.
Kunne ikke annet enn å flire av det hele der jeg lå, Raya hadde jo gjort alt rett. Selvsagt når jeg skulle komme meg opp på beina og så meg rundt oppdaget jeg en skiløper med hund som sto og ventet på at vi skulle passere like nedfor oss.
Har i alle fall lært at det vil gå bare flott å gå mer på ski med Lucky Raya, samtidig som jeg har lært at jeg faktisk enda kan falle uten å skade meg. Og ikke gikk det ut over den herlige pia mi heller :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar