mandag 26. mai 2014

Så mange gode råd....


Du som meg har sikker opplevd det mer enn en gang.
Man ligger nede for telling med et eller annet eller du føler på deg at noe er på gang. Og dermed hagler det inn med gode råd. Alle velment selvsagt og noen kan faktisk gjøre hverdagen lettere.
De fleste av oss har ingen problemer med alle disse gode rådene, vi er ikke syk så masse og de få gangene det skjer så er det jo bare godt at de rundt oss bryr seg.

Prøv derimot og sett deg inn i situasjonen der du har vært syk over lengre tid, er blitt kronisk syk eller har fått noe alvorlig som går inn på deg og de rundt deg.
Alle disse velmenende rådene kommer da og. Nesten alle du møter på har hørt om noe eller har prøvd et eller annet som sikker kan hjelpe deg og.
Som kronisk syk må jeg innrømme at det kan bli en smule slitsomt til tider. Jeg er kjempe glad for at de rundt meg bryr seg, forstå meg rett. Men når du hele tiden får høre at du må prøve dette, gjøre ditt, gå til datt, ja da kan det bli litt mye.

For helt ærlig.
Her må jeg gå ut i fra meg selv siden jeg ikke kan svare for hva andre gjør og tenker.
Det første jeg gjorde da jeg fikk en diagnose var å melde meg inn i forbundet for denne diagnosen. Hvem har vel mer kunnskap om hva som skal til enn andre som har hatt dette i mange år? For jeg anser at kunnskap om det som feiler er noe vi alle søker når vi blir syk, i alle fall når det går over tid.
Etterpå satt jeg med ned for å lese meg opp på hva er det egentlig diagnosen jeg har fått går ut på.. Er jeg puttet i rett bås eller bør jeg sloss mer for å finne ut hva som er galt?
Deretter søkte jeg etter grupper på nett med andre i min situasjon. For på slike er det gjerne mange gode råd å få fra andre som forstår hva man går igjennom.
I alle år fra jeg ble plaget har jeg trent, tenkt kosthold, godt på utallige forskjellige behandlinger og de siste årene har jeg og gått med på at medisiner kanskje må brukes.
Jeg trur dette gir et godt bilde på hvordan de fleste av oss er. Vi ønsker nemlig å bli så bra som vi kan, og vi vil gå ganske så langt for å bli det. Noen tyr til medisiner, andre tyr til trening og kosthold, du har de som går for alternativ behandling og så har du de igjen som gjerne er innom alt.

Ei god venninne sa til meg.
"Det er dyrt å være syk!!"
Og det kan det virkelig være. Medisiner koster, behandling koster, en god del treningsformer koster og kostholdet kan bli en smule dyrere om du legger om.

Tenk deg derfor nøye om før du gir velmente råd til dine venner og slektninger.
Vet du sikkert at denne behandlingsformen og behandleren faktisk er så bra, for det disse sliter med, som du mener ?
Er behandleren seriøs ?
Hvor god kjennskap har du til medisinen du anbefaler ?
Er du sikker på at den treningen du anbefaler er bra for det den du prater med har ?
Hvor godt kjenner du kostholdet til den du prater med ?
Vet du om den du prater med har andre problemer som kan gjøre hverdagen verre for vedkommende om de følger rådene dine ?
Hva vet du egentlig om den du står å prater med ??

Hvorfor sier jeg så dette??
Jo som sagt de fleste av oss går langt for å kunne fungere så godt som overhode mulig. Jeg vil påstå at de fleste av dem som er enten sykemeldte, kronisk syke eller uføre hører inn under denne kategorien.
Dermed prøver vi gjerne ut veldig mange av de rådene vi får.
Jeg er ganske så sikker på at mange useriøse behandlere tjener godt på slike som meg, mens de som faktisk hadde vært verd å hilse på, noen ganger kommer i bakgrunnen.
Jeg vet fra meg selv at mange av oss trener feil eller rett og slett for mye.
Etter mange år fra lege til lege der alle maste om mer trening, kom jeg først til psykomotorisk fysioterapeut så til et opplegg gjennom nav med oppfølging og trening av terapeut som har spesialisert seg på kronisk sykdommer trening og kosthold. Fra begge disse var beskjeden - tren mindre. Lær deg å slappe av uten å gjøre noe...
Kosthold er et kapittel for seg selv, der noe garantert fungerer for noen og noe annet for andre.
Og sist men ikke minst medisiner. Jeg har bestandig vært skeptisk til bruk av disse og vil nok fortsette og være det når det gjelder meg selv, uansett om jeg kan se nødvendigheten for dem. Det jeg synes er skremmende er ikke akkurat bruken hos folk flest, men hvor lett enkelte leger har for å skrive ut i seden for å prøve gjøre noe med grunnen.

Å gi velmente råd er enkelt og utrolig godt ment.
Og jada jeg har mange ganger vært av dem som har gjort det. Nå har jeg innsett at jeg nok ikke bestandig har svaret på hva andre sliter med. Jeg går nemlig ikke i deres sko, og kjenner ikke deres plager.
Derfor trur jeg at min og din oppgave er å være medmenneske. Godta at de rundt deg sliter med hva enn det er de har, gi av din tid og vær der for dem, forstå at de mest sannsynlig kjenner sin egen kropp og helse bedre enn deg, godta at de kanskje ikke makter like mye som du forventer, uten at de er noe dårligere mennesker av den grunn. Og ikke minst lær deg til å lytte, kanskje du kan lære noe i stedet for å prøve lære noe bort ??

Det var denne mandagens refleksjon, på forespørsel fra en venninne :)

*** Gla i dere alle rundt meg, dere gjør vonde dager gode  !!!
Tusen takk for at dere tar meg akkurat som jeg er ***



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar