søndag 2. november 2014

Alanya - Karat hotel - august 2014

 
Lørdag 2. August satt vi nok en gang på flyet fra Tromsø til Tyrkia. Denne gangen var bestemmelses stedet selve Alanya og Karat Hotel.
Må innrømme at jeg var spent og usikker på hvordan turen skulle bli, denne gangen var vi nemlig hele 11 stykker på tur i lag. Og jeg var den som hadde arrangert det hele.
I år som i fjor benyttet vi Nazar og hadde dermed all inclusive alle de 14 dagene vi skulle være i Tyrkia

 
Som vanlig tar det å reise tid, og når buss sjåføren vår tydeligvis ikke viste hvor hotellet var, tok det hele enda mer tid. Så var en sliten og lei undertegnede som ankom hotellet utpå natta. Er kanskje derfor og at første inntrykket ble som det ble. Ble virkelig skuffet rett og slett. Rommene var ok men ikke mer, så at dette var et hotell som hadde vært en stund og sengene var stein harde. Må innrømme at jeg gruet meg til å skulle sove der i hele 14 netter O.o Hotellet lå i en trafikkert gate der det var yrende liv med bråk og ståk som følger med.
Meeennn så er det jo det der med at man får det man betaler for, og denne reisen var budsjett. Hadde fått en max pris pr person på 7 000,- for hele oppholdet, etter litt diskusjon fikk jeg litt mer å rutte med, og dermed var denne turen i boks. Og når det kommer til all inclusive for 14 dager ja da er dette virkelig et kupp tross alt !!


 
Humøret og inntrykket av hotellet og området det lå i ble en smule bedre etter ei grei natt søvn og mat i magen.
1. dag ble det en god del trasking rundt omkring i nærmiljøet for å se hvor det var vi var havnet. Samtidig fikk guttene mine kommet seg til en frisør og ordnet på sommer frisyren.
Er rart det med når du er i Tyrkia, om du er så "dum" å svare når noen prøver å få oppmerksomheten din utenfor en butikk, så er de jo tross alt utrolig behjelpelig når du forklarer at du ikke finnes interessert i det de har men at du er på jakt etter noe annet. Slik fant vi denne fantastiske frisøren. Alle som en ble de klippet, barbert, fikk ansiktsmaske og ansikt og hodebunn massasje.
Ja for som dere ser var jeg så heldig i år å få ha alle mine med på tur, og det er jo alltid kos.
 
 
Rundt om kring i byen kunne du se slike flotte fuglehus. At småfuglene skulle trenge ekstra med mat her nede er ikke noe som har slått meg men kanskje er det slik. Uansett er det utrolig koselig og flott å se. Og de var bestandig godt besøkt av småfuglene.


 
Bassenget på hotellet ble godt brukt i løpet av de 14 dagene vi var i Alanya. Når en halvgal gjeng på 11, entrer bassenget merkes det for å si det sånn. Var kanskje ikke så rart restaurant sjefen kom med en ball til oss andre dag vi var der, så vi hadde å leke oss med. 
Hotellets bar var rett ved bassenget og området rundt bassenget ble derfor godt benyttet også på kveldene etter at selve bassenget var stengt av. Syns jo egentlig det er litt trasig at bassenget stengte allerede kl 7 på kvelden, skulle gjerne ha kunne svømt til mye lengre ut i kveldene. Men forstår jo at det skal fungere for de ansatte å følge med på hva som skjer og at det kan bli vanskeligere når kvelden kommer.


 
Tirsdag 5. august var Tom og min sin bryllupsdag, da passet det jo godt å gå ut for å spise. Valget falt på Queens garden siden den hadde blitt anbefalt av venner. Og maten var fantastisk så den anbefalingen skjønte vi godt. Var litt tidlig på kvelden så underholdningen var ikke satt i gang enda. Men når man er 11 stk på tur kan det kanskje være greit. Er vanskelig å konversere når det er mye som skjer rundt en.
 
 


 
Onsdag den 6. var vi med Mamma mia på båttur. Turen var mer eller mindre den samme som Tom, minste mann og jeg tok i fjor. Siden vi syntes den hadde vært så flott dro vi likegodt hele gjengen med ut i båt. Denne båten er en smule større enn den vi dro med i fjor og lokket med skumbad på andre dekk.
 
 
Kapteinens sønn hadde virkelig sansen for en av jentene som var med i reisefølge og var gjerne innom der vi satt for å prate med henne eller dra henne med på det som skjedde. Her har han plassert henne som første person under skumbadet.

 
Sønnen viste seg å være litt av en atlet og akrobat. Han klatret opp fjellsider og hoppet fra store høyder for å gi oss turister en opplevelse. Og selvsagt måtte det jo være show der han og to andre balanserte fremme i båten til selvsagt My heart will og on.
 


 
Lørdag 9. bar turen opp i marka for kjøring på 4 hjuling. Vi hadde bestilt Quad safari extream. I håp om å få litt ut av turen. Og nervepirrende var i allefall turen fra hotellet til camp. Som du ser på bildet fra bussen så var faktisk døren knytt sammen med tau O.o De to som satt der var en smule skeptiske for å si det mildt :)
Før vi fikk satt avgårde måtte alle kjøre en prøve rute for at arrangøren skulle være sikker på at vi viste hvordan man kjører en 4 hjuling. Etter noen av oss fikk vise hva vi var gode for kom eieren for å gi beskjed om at det måtte roes ned. Noe som egentlig ga en liten forvarsel på hva som ville komme.



 
Området vi kjørte på var flott. Og som det gjerne blir når mange har kjørt samme strekning og området er tørt sto gjerne støvskyen rundt oss når vi satte i gang. Noe vi egentlig bare syntes var greit, ga hele turen mer utfordring tross alt. Og selvsagt ja vi hadde det gøy :)
Men nå er det vel slik at hva som er Extreme for andre kanskje ikke er det for oss. Og dette syntes vi virkelig ikke var noe å skryte av i så måte. Ble for mye rolig "tur" kjøring, for mye venting og kø kjøring. Var en gruppe med tyrkiske guttunger vi møtte på nå og da. Det virket som disse å tru at det å kjøre sikk sakk på veien, være til hinder for andre og lage mest mulig støv var utfordrene. Vårt reisefølge syntes nok heller det var irriterende. Etter endt tur ble jeg spurt om vi var fornøyde, og jeg måtte ærlig innrømme at nei dette var ikke hva vi hadde betalt for. Vi hadde ventet utfordringer siden turen heter Extreme. Virket ikke som han syntes det var noe kjekt å høre dette fra en av det motsatte kjønn, spesielt ikke når tenåringsjenter sa seg enig med hva jeg hadde å si :)
 


 
Søndag 10. var noen få av oss på Sealanya og så på delfin show. Når jeg nå går inn på hjemmesiden til plassen og ser trur jeg nok vi hadde fått enda mer ut av turen om vi hadde dratt ditt på egen hand og ikke som en arrangert tur. Likevel var showet utrolig flott. Utrolig hvor samspilte dyr og trenere var. Er vel verd å få med seg om man er i Alanaya.
Og joda man kan diskutere i det vide og brede om å ha sjødyr i fangenskap og hva det kan gjøre med dyrene. Men den diskusjonen passer bedre i et annet innlegg enn dette.
 
 
Hotellets biljardbord var kjekk underholdning når kvelden kom. Lå litt gjemt til så når vi var i rommet bodene sto fikk vi gjerne hele rommet for oss selv.


 
Søndag 10 var også gudbarnet sin fødselsdag. Kunne jo nesten ikke gå uten feiring. Hadde forhørt oss med hotellet og de ordnet til med bordsetting, kake, champagne og alt som hører med. Ble veldig sent før feiringen satte i gang og virket som gudbarnet trudde vi hadde glemt han av. Virket som han ble fornøyd da bordet var ferdig og vi alle sto og sang fødselsdag sangen for han :)


 
Mandag 11. tok gubbeluren og jeg turen til Side. Vel en times kjøring i drosje hver vei.
Side er en plass jeg har hatt lyst til å besøke siden det ble snakk om å dra til Tyrkia. Siden det ikke ble noe tur i fjor var det kjempe kjekt å ta turen i år. Selv om grunnen denne gangen var at gubbelurens bror med familie var på ferie på Sunwing Side East Beach, og var gøy å kunne møtes når vi alle var i varmen.


 
Når vi først var i Side måtte vi jo besøke gamle byen. Og selv om det ikke ble tid til å gå rundt og se seg rundt det som en gang hadde vært så var det flott å få sett seg noe om. Tok oss en båttur også og fikk dermed og sett Side fra havet. Side er nok en plass jeg gjerne vil tilbake til, så kanskje neste gang vi drar til Tyrkia vi vil finne oss et hotell på denne plassen heller.

 
Onkel ungene syntes ikke gammel byen var så spennende. Og var heller glad når vi var tilbake til hotellet så de kunne komme seg i bassenget igjen. Var kjekt å se hvor godt de trivdes og hvor trygge de var både i bassenget og i lag med andre unger og de som hadde underholdningen for barna.
Men dagen gikk fort og vi måtte ta på tur tilbake til Alanya.
Nesten tilbake til hotellet ble vi stående etter en bil i et kryss og drosjesjåføren ble veldig ivrig. "Se på den bilen fremfor oss dere!!!" Og sannelig var ikke bilen fremfor fra Norge :)

 
Ok, jeg klarer ikke helt å gå rundt med kamera og ikke ta bilder av blomster. Er jo så utrolig mye flott som pynter opp rundt om i gatene og i alle de små parkene.


 
Ble en del turer ned til Kleopatra Beach. Var bare rundt et kvarter å gå fra hotellet ned til stranden, men for de som ikke ønsket å gå fantes det en buss du kunne ta fra og til hotellet. Første gangen vi dro til stranden brukte vi bussen og kom godt unna hotellet.
Så pass langt ut på stranden var bølgene store, og når over 50 % av reisefølge kom tilbake til hotellet med krigsskader ble det kanskje i overkant mye bølger.
Gubbeluren ungene og jeg gikk flere ganger til stranden i nærheten av hotellet. Her var det lengre inn på stranden og bølgene var ikke mye til utfordring. En fin plass for familier som ønsker å ha med små barn på stranden. For de som ønsker en mellomting av bølger av de to plassene vi var på, tenker jeg at det bare ville være og følge stranden utover så ville bølgene tilta etter hvert.

 
Selv om man har all inclusive på hotellet er det kos å kunne stoppe opp og prøve en og annen av de mange serveringsstedene som finnes. Ungdommen gikk en del ganger for seg selv og var bla. innom Mc Donalds. Mens gubbeluren og jeg var bare oss to av og til. På bildet over koser vi oss med suppe til lunsj etter noen timer på stranden.


 
En kveld møtte vi på kollega med familie av en i reisefølge. Turen gikk til China Royal. Maten var god og prisen veldig fin. Så om du ønsker noe annet enn tyrkisk mat mens du er i Alanya er denne plassen vel verd et besøk. 


 
Onsdag 13. August tok vi drosje opp til borgen, så at de som ikke hadde vært der skulle få sett seg rundt. Gubbeluren, minste mann og jeg ventet utenfor mens de andre tok borgen i øyesyn. Når de var ferdig spaserte vi ned til Alanya igjen. Var utrolig godt å få gått selv om temperaturen oppe i 39 C.


 
Var masse flotte bodet med alt mulig å se på mens vi fulgte veien nedover. Her er vi innom og ser på noen som har laget og lager lamper og telysholdere av kalabass. Var fantastisk å få se hvordan de jobbet for å få til disse flotte kunstverkene. Endte selvsagt med å ha med oss to stk. når vi gikk der i fra :) Er jo så utrolig gøy å ha en souvenir som vi har fått sett blitt laget og som for oss betyr noe.

 

 
Var flere flotte plasser langs turen ned man fikk flott oversikt over Alanya by. Her tar vi oss noe å drikke og is å spise på Panorama restaurant. Og som navnet på restauranten sier så får man panorama utsikt her. På dagen var det flott service og koselig og sette seg ned her.


 
Var laget mange sjarmerende snarveier for de som ønsker å spasere enten opp til eller ned fra borgen. Vi måtte jo bare prøve oss på noen av disse. Ungdommen var som normal fremst og syntes nok vi voksne var utrolig treige med å gå. At vi måtte stoppe og se på så masse mens vi spaserte kunne de nok heller ikke forstå. 
Selv elsker jeg å spasere på slike ukjente veier. Spenningen i hva nytt vi kommer til å se, lure seg inn i smale sjarmerende gater, det å få se hverdagslivet på nært hold. Når vi er på slike typiske ferieplasser som Alanya, blir dette gjerne langt i bakgrunnen.


 
Kamera var mye oppe og alle måtte bare godta å være undertegnedes modeller mens vi bevegde oss nedover mot havnen.
Når vi først var uten og vandret tok vi likegodt turen til the red Tower og the shipsyard.


 
The red Tower var like imponerende som omtalen sier den er. Er litt av et byggverk, bratte trapper og hver etasje var forskjellige. Denne historiske bygningen som er et slags symbol på Alanya er utrolig kjekt å ha fått oppleve når vi var der nede. Som den romantikeren man er så satte selvsagt fantasien fart når vi vandret rundt i tårnet. Hvordan hadde det vært for de som skulle forsvare skipsverftet i middelalderen ?!?


 
The shipyard var spennende å besøke og. Her var det mye å se på. Flere rom som hver fortalte sin historie om verftet, båtbygging og verktøy. Her som i tårnet oser veggene av historie og om man lar fantasien løpe løpsk kan man godt se for seg hvordan det ble jobbet i disse rommene langt tilbake i tiden. Tenk for et yrende liv det måtte vært her og i området rundt muren. Spennende




 
Torsdag 14. august var gubbeluren, eldstemann, en av døtrene i reisefølge og jeg med Amphora dive center og fikk prøve dykking for første gang. Ok så har ingen av oss tatt noen dykker sertifikat, men er jo greit å ha prøvd å bevege seg under vann før man bestemmer seg for om det i det hele tatt er av interesse.

 
Må innrømme at undertegnede hadde en smule sommerfugler i magen når båten gikk utover til bestemmelses stedet. Vi ble informert om hva vi hadde i vente, hvordan tegn vi måtte kunne og spurt om vi hadde prøvd dette før.
For meg å prøve noe som dette er utrolig stort når sant skal sies. Jeg har aldri vært som en fisk i vann, har hatt en smule panikk om jeg fikk vann i ansiktet uten at jeg kunne kontrollere det. Samt jeg ikke har kunnet svømme om jeg kom så langt ut på dypet i et basseng at jeg ikke ville nå i bunnen uten at hodet ble undervann, uten å være rett ved kanten så jeg har hatt mulighet til å ta tak om jeg trengte. Med andre ord jeg har hatt en smule vannskrekk. I løpet av de siste årene har jeg jobbet med dette og er kommet meg veldig. Men det å være under vann... Ja jeg har alltid hatt lyst å prøve.

 
Men da utstyret kom på og jeg sto på kanten for å hoppe da tok panikken meg. Jeg fikk beskjed om å sette meg ned og før jeg viste ordet av det var jeg i vannet. Sakte forsvant panikken da jeg kjente at jeg fløt selv om utstyret var så tungt som det var. Gjorde som jeg hadde blitt fortalt og kjente at roen kom helt når jeg kunne ha hodet under vann og samtidig klarte å puste.
Guidene var jo fantastiske og da. Det var de som styrte med trykk for å komme lengre ned samt når vi skulle opp. Om de så at man hadde problemer med balansen var de og hukte tak i deg og dro deg med seg. Hele tiden passet de på at du trykk utjevnet og at du hadde det bra. Likevel på første dykk kom panikken tilbake ei lita stund da jeg tittet opp og så at ohhhhhjjjjj no er vi langt nede gitt. Etter litt hyperventilering kom jeg til at joda jeg klarer fortsatt og puste og panikken forsvant igjen. Dykk to var bare herlig. Da klarte jeg å slappe helt av og bare nyte det hele.
Masse flott fisk i alle slags farger et lite korallrev og en helt annen verden. I mellom dykkene klarte jeg til og med å snorkle for første gang i mitt liv :)


 
Alanya byr på to markeder i løpet av uka. Vi fant ut vi skulle gå på det som var nærmest hotellet vår. Hadde vi spurt oss før hadde vi sannsynligvis funnet ut at dette er et grønnsaksmarked. Kjempe flott om du leier en leilighet eller har hotell uten mat. Men når du er som oss på all inclusive er det ikke helt hva man var på jakt etter. Spennende var det likevel og gøy å se hvordan pruting og salg foregår.

 
En av de siste kveldene benyttet vi oss av hente servicen til Panorama restaurant og dro tilbake for å oppleve Alanya by night fra denne fantastiske plassen. Og utsikten skuffet oss ikke. Derimot var servicen noe helt annet enn den hadde vært når vi var der på dagen. Ikke var det så mange gjester at man kan skylde på at det var grunnen til at vi måtte vente en hel time på maten. Jeg bestilte mexicans biff, noe som skal være ganske så spicy. Og maten var smakløs. Ok biffen var perfekt stekt, men når den ikke smaker noe så har det ingenting å si. Det hele var utrolig skuffende og jeg anbefaler virkelig ikke å dra ditt om du er ute etter et godt måltid. For forfriskninger, kake og is ja men for middag nei. Og om du skal ditt dra om dagen ikke på kvelden

 
En ferie går fort og før vi viste ordet av det var vi kommet til siste dagen. Disse tre i lag med gubbelurens kompis var virkelig hotellets beste ambassadører. Smilende og bilde og alltid hjelpsomme. Det samme var renholdspersonalet. De gjorde en fantastisk jobb, rommene var alltid tatt godt vare på og når vi møtte noen av dem i gangen var de alltid smilende og hyggelige.
Men den som får den største stjernen er jenta i lag med mellomste sønnen på bilde under. Hun hadde alltid et glimt i øyet, alltid et smil om munnen, fikk med seg hva som skjedde rundt henne og jobbet raskt og effektivt. Personer som henne gjør at et hotell som sto til stryk karakter når jeg først satte min fot i det krøp godt opp på skalaen før vi dro.  


Så alt i alt.
Ja det går bare godt å dra på ferie i med totalt 11 stk. Men jeg trur det er viktig at man gjør ting hver for seg og ikke går opp på hverandre hele tiden for at det skal fungere. Man må godta at man selv om man er venner er forskjellige og har forskjellige interesser.
Selv om hotellet er i en trafikkert gate merker du ikke mye til det når du er rundt bassenget, selvsagt vil du merke lydene om du velger å sove med balkong døren åpen. Men gjør du som oss og har den åpen på dagen for å lufte og sover med air condition på ikke for kaldt om natta ja da er det ikke mye du merker.
Det finnes mange flotte opplevelser for de som ønsker det. Masse flotte badesteder for de som ønsker det og ikke glem om selgerne blir for inn på slitene så gi beskjed om at du vil gi beskjed til reisearrangøren om de ikke gir seg. Butikkene kan nemlig bli stengt i en periode om det blir for mange klager på dem.
August er kjent for å være en måned det er veldig varmt. Vi var utrolig heldig og hadde greie temperaturer. Max temperatur er 39 C

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar