tirsdag 27. januar 2015

3 firbente med på hytta

 
Søndagen tok vi oss en tur opp til hytta.
Dette e en plass jeg bestandig har trivdes fra jeg var liten jente og kom til Harstad. Er bare så alt for lite flink til å bruke den. Enda så nær hjemmet vårt den er.

 
Hytta ligger slik til at når det ikke er noen i de to hyttene rett ved får hundene være løse nå på vinteren. Er så utrolig godt å se gleden de viser oss.

 
De springer og leker, baser og kommer glade når vi kaller de til oss.

 
Erla er ikke like vill som de andre to når de får være fri, og kommer gjerne og skal ha oppmerksomhet og kos i stedet for å springe rundt

 
Søndagen kom det snø her i byen. Men er nok ikke bare snøfallet som gjør at Milo har fått en ny farge rundt om på kroppen.

 
Selv om vi har kort vei opp til hytta er det kjekt å ha med varm drikke og noe godt å spise på. Da holder vi alle ut å base i snøen enda ei stund lengre

 
Lucky Raya er ikke helt enig med far i at hun skal ligge stille. Men gjør som hun får beskjed om. Gleden er derimot ekstatisk når hun får springe videre

 
Milo gutten er rå på å spise snø. Da blir det fort kaldt i en liten hundekropp. Godt å kunne få komme opp til far og få litt kjærlighet og kos, før han setter av sted igjen. Helt ro på seg har han likevel ikke, må jo få med seg hva de andre hundene gjør mens han får kos.

 
Blir veldig mye trim på Milo på en slik tur. For han skal selvsagt ikke være dårligere enn Raya når de raser og leker. Ikke lett å holde følge med Raya på hennes lange bein :)
 
Our World Tuesday


onsdag 21. januar 2015

En liten tur på åsen

 
Harstad har bydd på et nydelig vær i det siste.
Kaldt er det ute men vel verd det når det himmelen er skyfri og sola er kommet over horisonten.

 
Er utrolig kjekt å bo slik til at vi bare kan gå rett ut av døra vår og ut nesten rett ut i marka.
Og enda bedre blir det jo når en av guttene har lyst å være med mammaen sin ut på tur.
 
 
I dag gikk vi opp til Samaåsen.
En flott plass med god utkikk over byen vi bor i.
Så vel oppe passet det godt å ta en liten pust i bakken før turen gikk videre.

 
Joda blir gjerne litt Geocaching leting når vi først er på tur. Er jo så mange vi enda ikke har funnet (heldigvis). Gikk og lokaliserte hvor noen måtte være sånn ca. Men snudde og gikk tilbake pga av mugler's. En fant vi da og fikk satt navnetrekket vårt i loggen.
 
 
På tur hjem gikk vi forbi gapahuken i Hagan. Fikk pratet litt med andre som gikk samme turen, signert gjesteboken og nytt utsikten før vi fornøyde trasket hjem igjen.

 
Slitne og fornøye hunder når vi kom hjem.
Og litt bedre samvittighet for å ikke være verdens mest aktive etter man er kommet hjem igjen :)

Ønsker dere alle en flott kveld

Sky Watch


 

Det er blitt natt i byen vår

 
Det er blitt natt i byen vår
de fleste sover søtt
 
 
Gatene som eller er så fulle av liv
er nå øde og forlatt

 
På himmelen danser nordlyset
med stjernene og månen

 
Men du og jeg Raya
går en liten tur
og nyter vinter natten
 


mandag 19. januar 2015

Våre holdninger til andre



De fleste av oss mennesker mener og trur en masse om det meste rundt oss.
Dermed og de personene vi ser og kjenner.
Har egentlig ikke tenkt så mye over hvordan holdningene våre kan være ovenfor andre, før jeg selv ble kronisk syk. Og jeg må skamfull innrømme at jeg nok og var blant de som dømte andre uten egentlig å kjenne dem og deres problemer.

Har ved flere anledninger etter jeg ble syk hørt kommentarer som.
Ohhh du er sykemeldt på grunn av fibromyalgi - jeg har en venninne som har det og hun gjør enten så eller så og så holder hun seg "frisk" hele året
Eller enda bedre ohhh er det fibromyalgi du har - ja da er du en av få jeg kjenner som faktisk er syk på grunn av det, de andre er riktignok uføre trygdet men jeg har sett hva de klarer så er det ingen grunn for det.

Ved begge disse tilfellene blir jeg dessverre målløs over andres holdninger i stedet for å kunne svare.

For så flott det er at venninnene til mine bekjente klarer å holde seg "frisk". Nå vet jeg jo ikke om noen av disse vennene jobber, og jeg kan tenke meg at hva som for venninnen vil si og være frisk neppe er det som den personen som fortalte meg om henne anser som frisk. For fibromyalgi er per dags dato ikke en sykdom man kan bli frisk av, noen kan få mindre smerter og bli mer velfungerende derimot.
Og disse som klarer så mye, ja hvor godt kjenner personen jeg prater med disse, og hvor mye er det egentlig de klarer ??

Jeg kan bare gå i meg selv og fortelle hvordan sykdommen er for meg. For fibromyalgi er så utrolig forskjellig fra person til person. Det eneste vi kan si er det samme er at våre problemer stammer fra smerter rundt om i kroppen.
Jeg har helt frem til jeg fikk diagnosen og ja av og til etter og sagt at jeg har vondt i ryggen om noen spør meg hva problemet er. For det er av en eller annen grunn noe andre godtar. Og det er så mye lettere enn å forklare hva fibromyalgi egentlig er.

Sannheten er at det å ha fibromyalgi har endret veldig mye i min hverdag.
Jeg anser meg selv utrolig heldig som klarer å stå i 100 % stilling, og er ganske stolt over at jeg nesten ikke har vært sykemeldt de siste 8 månedene. For av de jeg kjenner med samme diagnose kan kanskje 10 % si det samme. Derfor er nok ikke jeg et godt eksempel på hvor invalidiserende denne sykdommen kan være.
Hvordan er min hverdag endret ??
Jo jeg som flesteparten av de jeg kjenner med denne diagnosen har alltid vært glad i å være engasjert i omgivelsene mine. Ei uke med masse på programmet har vært mer regelen enn unntaket.
Det vil si helt til kroppen begynte å protestere.
Jeg har derfor måtte kutte ut det meste jeg har vært med på i fritiden min.

Så det de fleste av mine dager består av er jobb - avslapping - en tur med hunden og litt styrke trening om kroppen går med på det og så kveld.

For øyeblikket er jeg dessverre 50 % sykemeldt, men du som kjenner meg fra jobb, klubber jeg har vært med i, kurs vi har med på i lag, skole - med andre ord er bekjent ikke nær venn. Kan sikker reagere på at du kan møte meg smilene i ski sporet, på tur med hunden etter veien, på kafe med venner eller i grottebadet. Jeg er jo sykemeldt skal ikke klare slikt.
Det du ikke ser derimot er hvordan jeg gjerne må slappe av i et par timer eller mer etter halv dag på jobb. Fordi jeg er totalt pumpet for energi. Før jeg i det hele tatt kan vurdere å gjøre noe annet.
Du ser hvordan jeg ikke klarer å følge med i en samtale fordi kroppen har nok med å fokusere på å fungere tross smertene.
Du ser ikke hvordan hoftene kan svikte under meg når jeg begynner å bevege meg.
Du ser meg ikke når jeg sitter med muskelspasmer fordi jeg ikke har lyttet til kroppen.
Du ser ikke de tingene jeg ikke får gjort hjemme fordi jeg velger å bruke energien på jobb eller hvordan jeg kan eksplodere for ingenting omgitt av de 4 veggene av mitt eget hjem.
Disse tingene ser min familie og de nærmeste vennene mine.
De har lært seg å se hvordan formen er lenge før jeg kjenner det. De vet om jeg har feber, når kroppen er så øm at jeg ikke takler å bli berørt, når jeg er så svimmel at alt går rundt for meg og når jeg har så vondt i hodet at det å fokusere på noe ikke fungerer.
Jeg er egentlig utrolig velsignet som har de vennene og den familien jeg har.

Disse tingene er bare noen av mange ting du som ikke er en nær venn ikkeser.

Det er så utrolig lett å dømme noen du har kjennskap til, men jeg har lært at ordtaket du skal ikke dømme boken ut fra omslaget virkelig er sant.

Alle har vi et eller annet å sti med.
Jeg har blant annet fibromyalgien min. Og ja når jeg er sykemeldt så er det for at jeg faktisk trenger det, ikke fordi jeg har lyst å ligge hjemme.
Dette innlegget ble veldig meg og jeg. Men må kanskje bli slik når jeg skal forklare ting fra mitt stå sted.

Konklusjonen er i alle fall
Du som ikke er en nær venn kan godt komme til å dømme på samme måte som de personene jeg har pratet med har gjort med andre. Grunnen er rett og slett at de personene du ser, ser du når formen deres er bra, når formen ikke er bra holder de seg hjemme

Så vær så snill
Ikke gå rundt å tru at personer er slik eller slik om du ikke vet det 100 %. (Og det gjør du kun om du er den personen)
Du vet ikke hvordan den personen har det, du vet ikke hva som har gjort at den personene har kommet i den situasjonen den er og du vet ikke hvor mye det koster å gjør det personen gjør.
 

søndag 18. januar 2015

Sokkene gråpus

 
I år som de to tidligere årene er jeg med på votte og sokke alongen på facebook.
I 2013 og 2014 må jeg innrømme at jeg kun klarte å følge med de første månedene. Uansett hvor lenge man er med er det uansett gøy og ikke minst inspirerende og være med i gruppen.
Man må jo både kjennskap til mønster man ellers ikke hadde funnet samt man får se mange flotte varianter som kan få et produkt til å se totalt annerledes ut.

 
I januar valgte jeg å strikke Gråpus" av Wenche Roald,
Da jeg viste hvilken to mønster det var å velge mellom til gubbeluren, var svaret ganske klart. Slike sokker kunne han godt tenke seg. Etter å ha nærmet meg hellen så jeg at dette paret kom til å bli alt for smal for gubbelurens legger. Derfor valgte jeg å strikke dem i størrelse 36-37.
Garnet som er brukt er Ida - strømpegarn som selges på Europris. Planen er å prøve benytte det store lagret av garn i stedet for å kjøpe nytt dette året. Så får vi se hvor godt det blir å gå :)
 

torsdag 15. januar 2015

På Geocaching tur i nærområdet

 
I dag fikk jeg mellomste gutten med på tur for å se om vi kunne finne noen cacher.
Dette var hans første tur og mora håpet selvsagt hun kunne få han hekta O.o
Hadde laget oss en liten runde i nærområdet der vi kunne finne ikke mindre enn 6 cacher

 
Guttungens Milo, Lucky Raya og guttungens venn sin Erla fikk selvsagt være med.
Måtte jo utnytte det fine være og lyset ikke minst. Hadde lett etter den første vi skulle til uten å finne den en gang tidligere når det var mørkt ute.
Denne gangen derimot fant vi den ganske så fort. Det ga en god følelse og guttungen tru på at cacher, det er jo ingen problemer å finne.
 

Cache to måtte vi lete lenge etter, og hadde vel egentlig gitt opp for denne gang.
På tur bort fra området cachen skulle ligge sier mellomste gutten, "der nede har vi ikke sett enda, la oss sjekke" Og dermed var det bare å gå tilbake. Heldigvis for da fant guttungen cachen.
Har en liten tro på at ønsket om å få han hekta er oppnådd, var nemlig han som ikke ville gi seg før vi fant.
I cachen lå en geocoin. Yeahy første for oss begge to :)
 

Videre gikk turen og guttungen fikk lete, finne og loggføre cachen eldstemann og jeg fant tidligere denne mnd. Nå var det begynt å bli mørkt ute på alvor. Men videre gikk turen hadde jo flere vi gjerne ville finne i dag.

 
Neste cache var det og guttungen som fant ikke mora. Utrolig fin og hjemmelaget cache. Og ja vi lette ei god stund etter denne og før vi fant den.
Er virkelig gøy med cacher som er for seg gjort. Enten det er med en flott historie, er hjemmelaget som denne, er gjemt på smarte måter. All ære til alle dem som lager og legger ut så folk som meg har noe å lete etter.
 
 
Burde kanskje sluttet der og bestemt oss for at dette var bra for en dag.
Men med lyset fra lommelyktene på mobilene tok vi turen videre langs fjæra. Erla var ikke noe særlig glad i oss for dette ble en utfordring for henne. Balansere på steinene, hoppe fra berg til berg og skli på tang og våte steiner.
Kom frem etter ei stund. Men da ville ikke utstyret vårt mer. Ingenting fungerte rett og slett.
Begge tispene sto med halene mellom bak beina og gjemte seg mellom oss. Mens mellomste gutten og jeg sto ved siden av et hus som det ikke har bodd folk i så lenge jeg kan huske, det var nemlig her cachen skulle være. Men uansett hvor mye vi prøvde ville ikke utstyret fungere.


Dermed var det bare å gjøre som tispene. Ta halen mellom beina og gå hjem igjen. Hadde i alle fall funnet halvparten av cachene vi hadde planlagt
Ble en flott tur. 2 og en halv time raste av sted. Vi fikk oss litt trim og hundene var sliten og fornøyde når vi kom hjem


tirsdag 6. januar 2015

Vintertur med Geocaching

 
Fine dager i Harstad
har gjort at jeg har vært heldig å fått eldste mann med på tur mange dager.
Siden jeg har funnet ut hvor gøy Geocaching er
prøver jeg så godt jeg kan å vise de rundt meg denne hobbyen.
 
 
Eldstemann virker som han kan komme til å like denne moderne skattejakten like godt som moren. Heldige meg, da får jeg en til jeg kan gå i lag med.
Er jo så mye mer gøy når man er to eller flere.
Disse bildene er fra en av turene vi har vært på.
Heldigvis er geocaching blitt en ganske så stor hobby i Harstad så her har vi mye å lete etter, både vinter som sommer.


Lurer du på hva i alle dager Geocaching er. Ta turen innom grunnkurset for geocaching og finn ut.

Our World Tuesday Graphic


søndag 4. januar 2015

En vinterdag i Nord Norsk natur

 
Vinter dag
i nord Norsk natur

 
En liten hund
så nysgjerrig og glad

 
Mange spennende lukter
så mye nytt å se

 
Livet må være spennende
for en på fire bein

 
Camera Critters

Bildene er fra en tur i slutten av Januar 2014.
Var bare mellomste guttens hund og meg på tur, samt kamera.
Ønsker dere alle en flott uke 2 i dette nye året !!