mandag 19. januar 2015

Våre holdninger til andre



De fleste av oss mennesker mener og trur en masse om det meste rundt oss.
Dermed og de personene vi ser og kjenner.
Har egentlig ikke tenkt så mye over hvordan holdningene våre kan være ovenfor andre, før jeg selv ble kronisk syk. Og jeg må skamfull innrømme at jeg nok og var blant de som dømte andre uten egentlig å kjenne dem og deres problemer.

Har ved flere anledninger etter jeg ble syk hørt kommentarer som.
Ohhh du er sykemeldt på grunn av fibromyalgi - jeg har en venninne som har det og hun gjør enten så eller så og så holder hun seg "frisk" hele året
Eller enda bedre ohhh er det fibromyalgi du har - ja da er du en av få jeg kjenner som faktisk er syk på grunn av det, de andre er riktignok uføre trygdet men jeg har sett hva de klarer så er det ingen grunn for det.

Ved begge disse tilfellene blir jeg dessverre målløs over andres holdninger i stedet for å kunne svare.

For så flott det er at venninnene til mine bekjente klarer å holde seg "frisk". Nå vet jeg jo ikke om noen av disse vennene jobber, og jeg kan tenke meg at hva som for venninnen vil si og være frisk neppe er det som den personen som fortalte meg om henne anser som frisk. For fibromyalgi er per dags dato ikke en sykdom man kan bli frisk av, noen kan få mindre smerter og bli mer velfungerende derimot.
Og disse som klarer så mye, ja hvor godt kjenner personen jeg prater med disse, og hvor mye er det egentlig de klarer ??

Jeg kan bare gå i meg selv og fortelle hvordan sykdommen er for meg. For fibromyalgi er så utrolig forskjellig fra person til person. Det eneste vi kan si er det samme er at våre problemer stammer fra smerter rundt om i kroppen.
Jeg har helt frem til jeg fikk diagnosen og ja av og til etter og sagt at jeg har vondt i ryggen om noen spør meg hva problemet er. For det er av en eller annen grunn noe andre godtar. Og det er så mye lettere enn å forklare hva fibromyalgi egentlig er.

Sannheten er at det å ha fibromyalgi har endret veldig mye i min hverdag.
Jeg anser meg selv utrolig heldig som klarer å stå i 100 % stilling, og er ganske stolt over at jeg nesten ikke har vært sykemeldt de siste 8 månedene. For av de jeg kjenner med samme diagnose kan kanskje 10 % si det samme. Derfor er nok ikke jeg et godt eksempel på hvor invalidiserende denne sykdommen kan være.
Hvordan er min hverdag endret ??
Jo jeg som flesteparten av de jeg kjenner med denne diagnosen har alltid vært glad i å være engasjert i omgivelsene mine. Ei uke med masse på programmet har vært mer regelen enn unntaket.
Det vil si helt til kroppen begynte å protestere.
Jeg har derfor måtte kutte ut det meste jeg har vært med på i fritiden min.

Så det de fleste av mine dager består av er jobb - avslapping - en tur med hunden og litt styrke trening om kroppen går med på det og så kveld.

For øyeblikket er jeg dessverre 50 % sykemeldt, men du som kjenner meg fra jobb, klubber jeg har vært med i, kurs vi har med på i lag, skole - med andre ord er bekjent ikke nær venn. Kan sikker reagere på at du kan møte meg smilene i ski sporet, på tur med hunden etter veien, på kafe med venner eller i grottebadet. Jeg er jo sykemeldt skal ikke klare slikt.
Det du ikke ser derimot er hvordan jeg gjerne må slappe av i et par timer eller mer etter halv dag på jobb. Fordi jeg er totalt pumpet for energi. Før jeg i det hele tatt kan vurdere å gjøre noe annet.
Du ser hvordan jeg ikke klarer å følge med i en samtale fordi kroppen har nok med å fokusere på å fungere tross smertene.
Du ser ikke hvordan hoftene kan svikte under meg når jeg begynner å bevege meg.
Du ser meg ikke når jeg sitter med muskelspasmer fordi jeg ikke har lyttet til kroppen.
Du ser ikke de tingene jeg ikke får gjort hjemme fordi jeg velger å bruke energien på jobb eller hvordan jeg kan eksplodere for ingenting omgitt av de 4 veggene av mitt eget hjem.
Disse tingene ser min familie og de nærmeste vennene mine.
De har lært seg å se hvordan formen er lenge før jeg kjenner det. De vet om jeg har feber, når kroppen er så øm at jeg ikke takler å bli berørt, når jeg er så svimmel at alt går rundt for meg og når jeg har så vondt i hodet at det å fokusere på noe ikke fungerer.
Jeg er egentlig utrolig velsignet som har de vennene og den familien jeg har.

Disse tingene er bare noen av mange ting du som ikke er en nær venn ikkeser.

Det er så utrolig lett å dømme noen du har kjennskap til, men jeg har lært at ordtaket du skal ikke dømme boken ut fra omslaget virkelig er sant.

Alle har vi et eller annet å sti med.
Jeg har blant annet fibromyalgien min. Og ja når jeg er sykemeldt så er det for at jeg faktisk trenger det, ikke fordi jeg har lyst å ligge hjemme.
Dette innlegget ble veldig meg og jeg. Men må kanskje bli slik når jeg skal forklare ting fra mitt stå sted.

Konklusjonen er i alle fall
Du som ikke er en nær venn kan godt komme til å dømme på samme måte som de personene jeg har pratet med har gjort med andre. Grunnen er rett og slett at de personene du ser, ser du når formen deres er bra, når formen ikke er bra holder de seg hjemme

Så vær så snill
Ikke gå rundt å tru at personer er slik eller slik om du ikke vet det 100 %. (Og det gjør du kun om du er den personen)
Du vet ikke hvordan den personen har det, du vet ikke hva som har gjort at den personene har kommet i den situasjonen den er og du vet ikke hvor mye det koster å gjør det personen gjør.
 

5 kommentarer:

  1. Godt skrevet Siv :o) Heier på deg :o)

    SvarSlett
  2. Godt skrevet. Usynlige sykdommer e no drit...

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Guro og ja usynlige sykdommer er no dritt

      Slett
  3. Her var det mange kloke ord! Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Man roper ikke ut for hele verden om hvor ille dagene er, de dagene det er ille, - da holder man seg hjemme. Det er på de gode dagene man viser seg ute blant folk, når man har overskudd og ork. Det er vanskelig å forklare dette for andre, og til slutt lar man være å si noe - de for tro hva de vil, liksom... Men lett er det ikke.

    Ønsker deg uansett en god dag!!

    SvarSlett