onsdag 25. februar 2015

Wordless Wednesday uke 9 2015

 
Wordless wednesday
 

mandag 23. februar 2015

Geocaching i Lofoten

 
I helgen var vi i Lofoten for å feire navnedag til sviger søsters yngste. Feiringen startet sent på dagen og gubbeluren og jeg dro til Kabelvåg en tur for litt nødvendig handling og fiksing av sveis.
Var gøy å finne ut at svigermor og svigerfar hadde besøk at helt ferske geocachere som hadde planer om å finne noen skatter i løpet av helga. Dermed ble undertegnede med på en liten tur på lørdagen. Fant etter en del leting cachen i fengselsparken, men den på moloen måtte vi gi opp.
Så var det bare å trø tilbake og gjøre seg klar for selskap

 
Søndagen hadde gubbeluren og jeg avtalt at han og jeg skulle innom å finne en del cacher før vi skulle på middag hos svigermor og svigerfar. Startet med de to ved Sundkakkbrua. Første fant gubbeluren med en gang og ga oss en flott start på turen vår. Når vi skulle etter Lofoten TB hotell sto melkebilen ved buss stoppet for å fylle melk fra tank på bil til tank på vogn. Var kanskje greit at vi gikk helt feil i førstningen og så ut håpløse turister som lete etter det beste bildet. Fant det etter litt leting men var ingen gjester i hotellet. 

 
Var typisk vintervær, med andre ord masse vær. Vi hadde mye vind noe plasser, snø drev andre og nydelig sol igjen. På bildet over opplevde vi masse vind. Undertegnede angret en smule på at hun ikke hadde tatt med lue og hansker.

 
Tenke seg til at man har vært i Lofoten så utrolig mange ganger, likevel er det enkelte plasser man aldri har tenkt å stoppe på. Dette bidraget til skulpturlandskap Nordland er en av dem. Kjører forbi hver gang vi har vært på Gimsøya og den er jo bare fantastisk vakker der den står i fjæra. Skal være en cache en plass rundt denne, men var en av dem vi måtte gi opp siden vi uten dekning på mobilene ikke hadde det som trengtes til å lete. Neste gang blir det offline liste på en del plasser vi måtte gi opp denne gangen

 
Lofotkatedralen eller Vågan kirke er utrolig vakker, og her er det og en cache. Var undertegnedes første fangst som jeg selv fant. Men var en av flere vi fant der loggen var gjennomvåt. Håper eier drar innom snart og bytter, for her virket det som mange stoppet og fanget cachen.

 
Noen cacher er utrolig små. Dette var gubbelurens første mikro som er så liten.

 
I Kabelvåg snublet vi over svigers med gjester som var ute på samme ærend, så da slo vi oss i lag og gikk i lag. Utrolig koselig å kunne være mange på tur i lag.

 
I Ursvika fant la de vi gikk i lag med en travelbug, den fikk ikke ligge lenge for gubbeluren og jeg bestemte oss for å ta den med til Harstad. Dermed fikk den besøk resterende av cacher som vi var innom på turen.

 
Noen cacher har ikke hatt det så godt.
Denne har eieren fått beskjed en del ganger nå om at bør vedlikeholdes. Fylt med vann og is. Heldigvis hadde de som var før oss lagt en liten pose med et postit ark i så vi fikk alle signert. Håper eier tar vare på den snart. Eventuelt får noen den kjenner til å gjøre det for seg.

 
På slike letinger blir det en del vassing i snø, utfordringer ned bratte bakker. Ja rett og slett mange plasser man eller ikke ville gått. I alle fall ikke på denne tiden av året. Men ohhh så gøy. 

 
Siste cachen vår i Lofoten på denne turen. Var innom en del til langs veien på tur hjem. En god del måtte vi bare innse at måtte vente til vår/sommer. Siste stop ble på TB Hotellet i Harstad. Her fikk vi lagt fra oss Travelbugen vi hadde med fra Lofoten. Var utrolig mange gjester i hotellet. Ut fra loggen skulle det være bare 3, men mener vi fant 8. Gubbeluren tok med en Travelbug og en Geocoin. De får være med til Narvik.
 
Oppsummering av helgen. 11 cacher til både gubbeluren og meg. (11 til gubbeluren på søndag, 10 til meg). Mange skritt på skritt telleren, masse frisk luft, koselig selskap og kjekke plasser å besøke.




torsdag 19. februar 2015

Jeg ønsker deg

Jeg ønsker deg
fargene fra høstens mester
De som gjør deg
rede for livets tester
 
Jeg ønsker deg
frosten en sen vinter natt
Slik at du kommer deg opp
selv der det er glatt
 
Jeg ønsker deg
varmen fra vårens sol
Som gir deg viten om at 
lyset kommer for den som tror
 
Jeg ønsker deg
lyset en varm sommer dag
Det som varmer, gleder
og gir deg velbehag
Mitt lille tankespinn

søndag 8. februar 2015

Lucky Raya 4 år

 
Tenke seg til
i dag er mor sin lille keiserinne hele 4 år.
Det lille nurket som vi hentet hjem fra Myre og som smeltet hjerte til alle i huset.

 
Den lille reseren vår som måtte utforske alt. Som sprang så fort at hun i svingene falt over. Den lille jenta vår som så gjerne ville ligge under dyna i lag med guttene om natta. Hun som elsket å stjele mat fra hestene. Er nå blitt ei stor jente.
 
 
Lucky Raya er fortsatt like nysgjerrig og selv om farta kan være stor til tider har hun lært å holde seg på beina. Ingenting er så kjekt som å få være med. Uansett hvor det skulle være, sosial som hun er.
Hun er en hund som synes alt er gøy så lenge det ikke er å sitte stille når vi er på tur, selv om hun ikke lengre uler etter ett minutt i ro.
Er jo utrolig flott at hun til og med elsker lydighetstrening.
Det siste året har vi merket godt at Raya har blitt voksen. Hun er blitt mer rolig og ikke lengre i opposisjon som hun var en periode.
Hun er rett og slett blitt den perfekte hunden vi viste hun ville bli da vi var på Myre å hentet henne.

 
Gratulerer så masse med dagen lille pia mi !!!
 
Camera Critters


tirsdag 3. februar 2015

Betroelser fra en Geocacher newbie

 
Som nevnt tidligere er undertegnende helt fersk innen for denne spennende hobbyen. Og som helt ny person som er hekta på noe man synes er utrolig gøy, tuter jeg ørene fulle til alle mine nærmeste. Enkelte trur jeg bare lytter med et halvt øre og håper jeg snart skal være ferdig, men heldigvis betyr det og at at jeg har fått flere med meg ut på tur for å lete etter disse skattene.
Er ikke en dag som går uten at kartet blir sjekket for å se hva som finnes i nærheten og hva som står om disse. Så ja er kanskje i overkant hekta O.o
Har jo så vidt begynt å forstå hva noen andre cachetyper enn tradisjonelle er, selv om det nok enda blir en stund før jeg tør å prøve meg på noen av disse. Litt selvinnsikt har jeg da tross alt. Ehmm :p

 
Jeg må innrømme at jeg har hatt gleden av selskap på alle mine geocaching turer så langt. Noen cacher har jeg klart og funnet og andre er følget som har funnet. Leste nettopp (selvsagt etter å allerede har funnet en del) at det anbefales oss nybegynnere å ikke satse på makro... Du grønne hvor my makroer det er i Harstad.... Er kanskje derfor nesten halvparten av mine funn er nettopp av denne minste sorten cacher. Så dermed ga jeg meg selv et lite klapp på skulderen, for kan vi finne disse må vi jo allerede være godt på tur til å bli riktige geocachere :)
Siden jeg gjerne har vært den som har bestemt turen har vi gjerne endt opp på plasser kanskje ikke andre har valgt nå på denne tiden av året. Eller i alle fall ikke med den tilnærmingen til plassen som jeg har hatt.
Men har jo vært gøy da, blitt en del bakker å ake ned, dypsnø å vasse i, spennende klatringer på i overkant glatte plasser, masse flotte utsikter og en smule lengre turer enn først tiltenkt :p

 
I går kveld bar det på kveldstur ut igjen med Lucky Raya. Men denne gangen uten andre til å hjelpe meg å finne skatten. Selv om det kun til nå er logget 20 cacher har jeg fått med meg at andre driver med å logge daglige cacher, så når gårdagen kunne bli 5. dag på rad. Ja da sier det seg vel at jeg hadde funnet ideen spennende, og at jeg bare måtte lete selv om ingen ville være med.
 
Hadde sett meg ut en som ikke skulle være macro. Og tenkte dette må jo bli bra. Men etter å ha klatret på glatte steiner med en ivrig hund i band, gravd i mellom alle disse steinene igjen med en utrolig hjelpsom hund. Måtte jeg bare innse at denne måtte gis opp for denne gang. Da var beina gele etter å ha glidd opp til flere ganger og hjerterytmen var nok langt fra hva er anbefalt.
Men men det skulle da finnes flere langs med vår daglige rute, resterende var riktignok macroer, men fikk da bare gå.
Det ble sant og si en lengre kveldstur enn tenkt da vi gikk ut. Etter 2 og en halvtime måtte Lucky Raya og jeg slukøret lukke oss inn hjemme. Uten noen fangst av cacher. Da hadde vi funnet nullpunktet til 3 flere cacher, lett på hva vi tenkte var tenkelige og utenkelige plasser. Men ingenting som kunne ligne cacher fant vi.
Vurderte faktisk å få mellomste gutten til å være med og kjøre til cache som ikke skulle være veldig vanskelig å finne. Men et titt på klokken viste at det ikke ville bli tid skulle cachen logges på dag nummer 5.

 
 
 
Konklusjon
Undertegnede har utrolig mye igjen å lære og gubbeluren har nok rett i at jeg ikke er spesielt flink til å lete.
Når det kommer til logikken innenfor denne hobbyen, har jeg et håp at den vil komme mer og mer når flere forskjellige cacher er funnet.
Kartet inneholder enda mange merker uten smilefjes på, så jeg får bare starte på nytt og se hvor mange dager på rad jeg klarer neste gang.
Du dette er gøy både for voksen og barn. Er en hobby som får 2 og en halv time til å fly av sted. Så får det heller være at jeg ikke klarer å finne de jeg er på leting etter :)