fredag 26. juni 2015

St. Hans 2015

 
St. Hans og hytta
ja klart vi må det.
Vi pakker i bilen
og drar av sted

 
Her samles vi alle
og slår av en prat
Mens grillen blir tent
og bordet dekkes av kopper og fat

 
Kvisten ligger klar
så bålet vi tenner
Snart varmer det godt
der det knitrer og brenner

 
Noen ganger er vi mange
andre ganger er vi få
plass har vi nok av
så da kan tilfeldighetene få rå

 
Uansett form
og uansett vær
St Hans på hytta
er mitt hjerte nær

 
Når flammene står høyt
eller røyken ligger tykk
Da er kvelden på hytta
og stemninga trygg
 

 
Sky Watch



fredag 19. juni 2015

Lofoten juni 2015

 
Lofoten.
Hun er en populær dame
der hun strekker seg vill og vakker
Hun kan være knivskarp og røff
Men lokker likevel til seg mange
ikke bare de som er tøff
Hun vil gjerne ha deg med ut
både når dagen gryr
 og når kvelden lakker

 
Sky Watch


tirsdag 16. juni 2015

Europaveien PT i Kvæfjord

 
Når plutselig svigermor og svigerfar sin bobil står utenfor heimen når man kommer hjem etter en helge tur. Ja da vet man egentlig at sjansen er stor for at det blir litt ekstra caching.
Så i går etter jobb, når eldstemann i huset og jeg var kommet midt i middagen kom svigermor inn.
Ja har du vært på geocaching i dag eller ??
Nei måtte innrømme at det hadde jeg nok ikke enda. Men jeg hadde en Powertrail jeg gjerne skulle prøvd om de hadde lyst.
 
 
Og som håpet var de ikke tung å be.
Av sted vi dro og målet var en 5 km trail som nettopp har dukket opp i Kvæfjord. Hele turen går langs en traktorvei og med tanke på de mengdene vi har hatt av regn tenkte jeg det var å foretrekke fremfor å kun gå på stier i skog og mark.
Nå var nå og min tanke at trailen drar jo ingen vei, så om vi bare får noen få cacher er det jo helt greit.
Men er jo gøy å ta svigerforeldrene med på en tur de mest sannsynlig ikke ville lagt ut på selv.

 
Nå skal det sies at både svigermor og svigerfar er syltet ned i forkjølelse, svigermor har begynt så smått å få stemmen tilbake mens svigerfar er så hes at du må anstrenge deg når han snakker. Men på tur skulle vi.
Turen begynte fint med en cache under en stein ved bommen til veien. Men allerede på andre cache fikk vi en smak av utfordringer som kunne komme. Jeg fikk på meg hanskene og opp i treet bar det.
Ohh jeg liker treklatring.
Fikk en fantastisk utsikt da jeg kom opp i toppen av treet. Og fine utsikter skulle vi få mange av på turen vår.

 
At vi kanskje ikke er vel bevandret i geocaching og spesielt trailer viste seg jo etter hvert. Hadde jo ikke husket på å laste ned trailen. Og min sin mobil hadde selvsagt ikke dekning. Hadde heldigvis vært forutseende nok så jeg hadde oppe kartet der alle 20 cachene var med, så fikk i allefall sett hvor jeg skulle gå.
Og så var det det der med strøm da. Når listen ikke er lastet ned og man må bruke mobilnettet for å lese på hint og lignende ja da spiser mobilene strøm.

 
Nesten halvveis forsto vi litt hvorfor det gikk en så flott traktorvei opp gjennom marka. Her driver de nok med innsamling av krettur når høsten er på hell.
Se det flotte skiltet de har hengt opp.
Utrolig hvor mye mer koselig det å se et skilt som det når en er på tur i marka enn et vanlig skilt som bare sier, husk å stenge porten ....

 
Naturen er egentlig en kunstner av det store slaget.
Se hvor flott den har ordnet dette treet. Hadde det ikke vært for at vi gikk og lette cacher og fikk treet i den rette vinkelen hadde vi neppe fått øye på det.
Her i området var det eneste treet svigerfar klatret i for en cache. Jeg var nemlig for opptatt av å ta bilder og glemte meg rent av.

 
De to cache eierne hadde virkelig lagt flid i trailen. Selv om det var mange av en type cacher, så var ikke alle like greie å finne. De har funnet perfekte plasser å gjemme som ga oss masse naturopplevelser og av og til utfordringer.
Noen var egentlig lette men vi måtte lete lenge.
En av dem var en av kveldens favoritter for meg.
Ut fra hint og gps hadde svigerfar og jeg lett på samme område og den aktuelle plassen flere ganger uten å finne noe som helst.
Men så kom et lite rop/hyl fra svigermor og vi viste at der hadde hun funnet cachen. En stilig liten sak som hun nektet å røre flere ganger :p

 
Når en cache har fått havnet kvilestein, ja da må vi jo gjøre som cache eier vil og ta oss en kvil i bakken.
Svigermor og svigerfar har vært på tur før de, så med seg hadde de både drikke og noe å bite i. Må innrømme at det er sjelden jeg selv husker på.
Ble en velfortjent pust i bakken, før vi gikk videre. Nå hadde vi målet i synet. Og viste at vi ikke kom til å gi oss for alle 20 var funnet.

 
Siste cachen på turen lå her ved Vikevannet.
5 km var gått og 20 cacher funnet. Utrolig gøy og så flott område og bevege seg i.
Dette var et koselig lite vann som vi gjerne skulle satt oss ned og nytt naturen ved. Men når vi hadde brukt litt over 3 timer opp og klokken hadde passert halv elleve på kvelden på en mandag. Så var det bare å snu nesen hjem over igjen.
I dag var det nemlig ny arbeidsdag i alle fall for meg.

 
Jeg har lest diskusjoner om hva man egentlig er ute etter når man går slike turer som det vi gjorde i går kveld. Noen går bare for å få mest mulig cacher på en dag noe som egentlig virket som var tingen med en powertrail. Men jeg tenker nok at naturopplevelsen er vel så viktig. Eller om det er en powertrail i mer urbanestrøk, det å bli kjent i et område.
Å bare gå på tur og ikke få noe med seg av hva som er rundt seg er da aldri kjekt. Og min erfaring etter jeg startet med denne hobbyen er at den bare bidrar til at jeg blir oppmerksom på enda mer enn før.
Heldigvis er man forskjellig og fordi om dette er greia for meg så trenger den så absolutt ikke være det for deg. Det er og helt greit

 
På tur hjem oppdaget vi hvor langt vi egentlig var gått. 5 km er ikke langt når du med korte mellomrom stopper opp. Men 5 km er ganske langt når du er syk og skal gå i ett.
Når vi var nede med bilen igjen var klokka passert midnatt. Godt å bo i nord Norge da hvor det er lyst hele døgnet på denne tiden av året.
Så krysser jeg bare fingrene for at turen har hatt en positiv virkning på min svigerforeldres helse og ikke det motsatte. Hadde jo tross alt det meste av vær på turen, akkurat som en god nord Norsk sommerdag kan være.


Tusen takk svigermor og svigerfar for en flott tur, og takk til Ghostdog og JhonInge for en flott trail !!
Gleder meg til flere turer :)

onsdag 3. juni 2015

Ferie i mai

I år har vi delt opp ferien litt annerledes enn vi normalt bruker. Grunnen er god og jeg er sikker på at resultatet blir bra :)
Første del av ferie for meg og gubbeluren var 18. mai til 24. mai. Veldig kjekt når det er både himmelspretten rett før og pinsehelg i slutten. Med avspasering den 15. mai ble den ene uken med ferie god og lang.
Etter å ha feiret 17. mai i lang med yngstemann på Reisa bar turen sørover igjen. Planen var å ha kommet helt til Sverige, gjennom Finland denne dagen, men når undertegnede klarte å legge igjen pengeboken på en restaurant i Storslett og ikke oppdaget det før i Skibotn, ja da var plutselig det meste av tid brukt opp. Utrolig flott personell på Bios i Storslett. Selv om de alt hadde stengt da jeg tok kontakt, fikset de det slik at jeg fikk hentet pengeboken samme dag. Det kaller jeg virkelig service. I tillegg har den utrolig god mat der !!


Fordelen med å skulle sove i bilen (som vi gjorde hele turen sørover) er jo at da kan man kjøre til man er trett for så å lete frem madrassen og legge seg ned til å sove. Utrolig praktisk egentlig. Hehe men ikke nok praktisk at undertegnede enda går med på at det ville vært kjekt med campingvogn eller bobil.


Klokka hadde passert 12 før vi passerte grensen til Finland og det passet oss egentlig bra når ting ble som det ble. For selvsagt skulle ikke dette bli noe ferie uten caching (lurer på om det noen gang kommer til å bli det igjen O.o)
Gubbeluren har funnet ut at det tross alt ikke er så dumt med denne cachingen, bare funnene er med ikke for nære men heller ikke for lang avstand, holder kjærringa seg våken hele turen samt at det ikke tar så alt for mye lengre tid :p
Hadde vært forutseende nok til å lete opp cachene vi skulle se etter i Finland før vi dro, så alle var gått gjennom oversettelse slik at vi hadde mulighet til å forstå hva som sto.


Var egentlig enkle cacher som fantes langs veien, en del flott konstruksjoner. Før jeg viste ordet av det kom Svenskegrensen til synet. Og den strekninga som hadde sett så lang ut på kartet.


Ble et stopp rett etter grensen på et ganske så nytt travelbug hotell, der lå det 3 reisende med forskjellige mål, to av dem fikk være med oss videre på turen.
Kjørte bare et lite stykke videre så fant vi oss en fin plass til å sove litt. Hadde det jo tross alt ikke travelt.


Siden vi hadde så god tid valgte vi å kjøre kysten sørover i Sverige. Også denne dagen var vi utrolig heldig med været. Ut på ettermiddagen stoppet vi på en flott rasteplass og laget oss litt varm mat. Undertegnede klarte ikke la vær å slå på datatrafikken for å sjekke om plassen vi var på hadde noen cache, for denne var ikke lagret på offline listen. Og sannelig, rett ved der vi satt fant jeg en.


Når 18 mai begynt å nærme seg slutt nærmet vi oss Lycksele som var målet for turen. Da hadde vi hatt en del omkjøringer på turen, både for cachingen sin del og for nysgjerrigheten og litt shopping.
Valgte ei natt til i bil, før vi satte kursen til campingplassen vi skulle overnatte de neste 5 dagene.

Ansia camping har både hytter, plass til campingvogner/bobiler og et lite hotell. Vi hadde fått oss rom på hotellet. Grunnen til at dette ble valgt er en feiring av gubbelurens tante/gudmor på akkurat denne plassen.
Vi fikk rommet ganske så fort selv om vi kom tidlig på dagen. Sannsynligvis på grunn av at vi var så pass utenfor sesongen. Sannsynligvis samme grunnen som gjorde at vi måtte lete litt når vi skulle sjekke inn. Innsjekkingen i innkjøringen var stengt og ingen informasjon om at det gikk å komme inn på området for å finne en annen resepsjon. Eneste informasjon var et telefonnummer man kunne ringe om man kom utenfor oppgitte tider.


Vi hadde ikke noe strålende vær, men fikk alt fra sol, overskyet og styrt regn. Av en eller annen grunn virket det som det skulle styrt regne hver gang vi bestemte oss for å gå ut på tur. Merkelige greier.


I løpet av dagene vi var i Lyckesele fikk vi sett mye av plassen. At flere i familien er cachere som oss gjorde at vi gjerne var flere i lag på tur. Og det er jo bestandig kjekt. Og som nevnt tidligere gjør jo denne hobbyen at vi får vært på steder i området vi besøker som vi mest sannsynlig ellers ikke ville besøkt.


Derfor vet vi nå at Lycksele har mange flotte tær å klatre i. Ja for de som ikke har fått med seg det oppfordrer speiderne til å klatre i trær. Og slike utfordringer er jeg mer enn gjerne med på :)


Vi vet og at Lycksele har kilometer på kilometer med flotte turstier. Både i skogen som på bildet over, ved vann og langs elv. Så er man glad i friluftsliv er dette en flott plass. Rett ved campingen var det og en golfbane for de som liker den idretten.
Jeg hadde hatt et håp om at vi skulle dratt en tur i dyreparken, men denne gangen var vi der for å være mest mulig i lag med familien, og siden de ikke dro ble det ikke at vi heller sjekket den ut.


21. mai sto feiringen av gubbelurens tante/gudmor. Hele 35 år på hver lår bør jo feires så det huskes. Vi valgte å spise på restauranten som var på campingplassen.
Her hadde gubbeluren og jeg spist frokost hver morgen, en helt grei frokost men ikke noe å skrive hjem om. Så vi var veldig spente. Som det ofte blir, bestiltes det mye forskjellig av oss 15 som var med. Maten vi fikk var fantastisk god. Alt var ferdig samtidig, og uansett hva vi hadde bestilt var alle fornøyd. Så er du i Lycksele anbefales det å spise i allefall en gang der.
Etter maten fortsatte feiringen til de små timer en annen plass i campingen.


I kommentarene til hotellet hadde jeg lest litt så om så.
Vi var heldige og fikk rom 15. Det lå helt for seg selv ved siden av et passe godt utrustet kjøkken så man hadde mulighet til å lage seg mat om man ville. Vi hadde og eget bad, noe jeg har forstått de andre rommene ikke hadde.
Kan ikke si det ble vasket på rommet vårt i løpet av de dagene vi var der, vi fikk heller ikke tømt søppel eller skiftet handduker. Det må jeg innrømme at jeg ikke syns var noe kjekt, selv om vi ikke forventet all verden med tanke på prisen på rommene.
En annen ting enn kjøkkenet som var kjekt var det at det var sauna i kjelleren. Utrolig koselig lite område, med to dusjer, sitte område og sauna. Så utrolig godt å sitte der ei stund etter å ha vært ute i styrtregn og blitt gjennomvåte.


Vi trengte ikke være redde for å sove for lenge heller, for utenfor hotellet holdt de på å fikse stein til inngangen. Blir sikkert flott når de er ferdige, men det hørtes når de startet opp :) Skal ikke klage på det for arbeiderne var flinke til å vente med de mest bråkete oppgavene til litt ut på dagen.

23. mai startet gubbeluren og jeg på turen hjem igjen.


Hjemover kjørte vi innlandsveien. Gikk en god del fortere og ikke minst var nye plasser å se :)
Og selvsagt ble det stopping både for caching og for litt harry handling før vi kom hjem igjen.

Når vi nærmet oss Norge begynte det å snø. Jeg må innrømme at jeg var utrolig glad for at gubbeluren er en habil sjåfør. Sommer dekk og lett snødekke på veien er ikke noe jeg liker i allefall.
Men hjem kom vi oss tidsnok til å være litt i lag med yngstemann som hadde vært hjemmom på et jobb intervju.

En koselig og forholdsvis rolig ferie for vår del.
Noen ganger kan jo det og være kjekt.

Til alle dere som nå bare teller ned til dere skal ha en etterlengtet sommerferie.
Nyt den og kos dere en masse uansett om dere velger å dra langt av sted, bare være i nærområdet eller være hjemme.