tirsdag 16. juni 2015

Europaveien PT i Kvæfjord

 
Når plutselig svigermor og svigerfar sin bobil står utenfor heimen når man kommer hjem etter en helge tur. Ja da vet man egentlig at sjansen er stor for at det blir litt ekstra caching.
Så i går etter jobb, når eldstemann i huset og jeg var kommet midt i middagen kom svigermor inn.
Ja har du vært på geocaching i dag eller ??
Nei måtte innrømme at det hadde jeg nok ikke enda. Men jeg hadde en Powertrail jeg gjerne skulle prøvd om de hadde lyst.
 
 
Og som håpet var de ikke tung å be.
Av sted vi dro og målet var en 5 km trail som nettopp har dukket opp i Kvæfjord. Hele turen går langs en traktorvei og med tanke på de mengdene vi har hatt av regn tenkte jeg det var å foretrekke fremfor å kun gå på stier i skog og mark.
Nå var nå og min tanke at trailen drar jo ingen vei, så om vi bare får noen få cacher er det jo helt greit.
Men er jo gøy å ta svigerforeldrene med på en tur de mest sannsynlig ikke ville lagt ut på selv.

 
Nå skal det sies at både svigermor og svigerfar er syltet ned i forkjølelse, svigermor har begynt så smått å få stemmen tilbake mens svigerfar er så hes at du må anstrenge deg når han snakker. Men på tur skulle vi.
Turen begynte fint med en cache under en stein ved bommen til veien. Men allerede på andre cache fikk vi en smak av utfordringer som kunne komme. Jeg fikk på meg hanskene og opp i treet bar det.
Ohh jeg liker treklatring.
Fikk en fantastisk utsikt da jeg kom opp i toppen av treet. Og fine utsikter skulle vi få mange av på turen vår.

 
At vi kanskje ikke er vel bevandret i geocaching og spesielt trailer viste seg jo etter hvert. Hadde jo ikke husket på å laste ned trailen. Og min sin mobil hadde selvsagt ikke dekning. Hadde heldigvis vært forutseende nok så jeg hadde oppe kartet der alle 20 cachene var med, så fikk i allefall sett hvor jeg skulle gå.
Og så var det det der med strøm da. Når listen ikke er lastet ned og man må bruke mobilnettet for å lese på hint og lignende ja da spiser mobilene strøm.

 
Nesten halvveis forsto vi litt hvorfor det gikk en så flott traktorvei opp gjennom marka. Her driver de nok med innsamling av krettur når høsten er på hell.
Se det flotte skiltet de har hengt opp.
Utrolig hvor mye mer koselig det å se et skilt som det når en er på tur i marka enn et vanlig skilt som bare sier, husk å stenge porten ....

 
Naturen er egentlig en kunstner av det store slaget.
Se hvor flott den har ordnet dette treet. Hadde det ikke vært for at vi gikk og lette cacher og fikk treet i den rette vinkelen hadde vi neppe fått øye på det.
Her i området var det eneste treet svigerfar klatret i for en cache. Jeg var nemlig for opptatt av å ta bilder og glemte meg rent av.

 
De to cache eierne hadde virkelig lagt flid i trailen. Selv om det var mange av en type cacher, så var ikke alle like greie å finne. De har funnet perfekte plasser å gjemme som ga oss masse naturopplevelser og av og til utfordringer.
Noen var egentlig lette men vi måtte lete lenge.
En av dem var en av kveldens favoritter for meg.
Ut fra hint og gps hadde svigerfar og jeg lett på samme område og den aktuelle plassen flere ganger uten å finne noe som helst.
Men så kom et lite rop/hyl fra svigermor og vi viste at der hadde hun funnet cachen. En stilig liten sak som hun nektet å røre flere ganger :p

 
Når en cache har fått havnet kvilestein, ja da må vi jo gjøre som cache eier vil og ta oss en kvil i bakken.
Svigermor og svigerfar har vært på tur før de, så med seg hadde de både drikke og noe å bite i. Må innrømme at det er sjelden jeg selv husker på.
Ble en velfortjent pust i bakken, før vi gikk videre. Nå hadde vi målet i synet. Og viste at vi ikke kom til å gi oss for alle 20 var funnet.

 
Siste cachen på turen lå her ved Vikevannet.
5 km var gått og 20 cacher funnet. Utrolig gøy og så flott område og bevege seg i.
Dette var et koselig lite vann som vi gjerne skulle satt oss ned og nytt naturen ved. Men når vi hadde brukt litt over 3 timer opp og klokken hadde passert halv elleve på kvelden på en mandag. Så var det bare å snu nesen hjem over igjen.
I dag var det nemlig ny arbeidsdag i alle fall for meg.

 
Jeg har lest diskusjoner om hva man egentlig er ute etter når man går slike turer som det vi gjorde i går kveld. Noen går bare for å få mest mulig cacher på en dag noe som egentlig virket som var tingen med en powertrail. Men jeg tenker nok at naturopplevelsen er vel så viktig. Eller om det er en powertrail i mer urbanestrøk, det å bli kjent i et område.
Å bare gå på tur og ikke få noe med seg av hva som er rundt seg er da aldri kjekt. Og min erfaring etter jeg startet med denne hobbyen er at den bare bidrar til at jeg blir oppmerksom på enda mer enn før.
Heldigvis er man forskjellig og fordi om dette er greia for meg så trenger den så absolutt ikke være det for deg. Det er og helt greit

 
På tur hjem oppdaget vi hvor langt vi egentlig var gått. 5 km er ikke langt når du med korte mellomrom stopper opp. Men 5 km er ganske langt når du er syk og skal gå i ett.
Når vi var nede med bilen igjen var klokka passert midnatt. Godt å bo i nord Norge da hvor det er lyst hele døgnet på denne tiden av året.
Så krysser jeg bare fingrene for at turen har hatt en positiv virkning på min svigerforeldres helse og ikke det motsatte. Hadde jo tross alt det meste av vær på turen, akkurat som en god nord Norsk sommerdag kan være.


Tusen takk svigermor og svigerfar for en flott tur, og takk til Ghostdog og JhonInge for en flott trail !!
Gleder meg til flere turer :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar