torsdag 20. august 2015

Ut på tur med mange hjul

Gubbeluren er en av de mange som har jobben sin på veien.
Av og til passer det seg slik at jeg får være med når han skal på tur. Noe som er utrolig trivelig.


Slike turer er egentlig noe de fleste som ferdes etter norske veier burde ha vært med på en gang i blant. Du får en helt annen respekt for disse som har valgt å være med å holde Norge i gang på denne måten.
Samt du får se mye rar kjøring av oss vanlige bilister.
Som passasjer får man jo virkelig muligheten til å følge med.
Alle dere som har kjørt strekningen Narvik / Fauske  vet at her er det mange tunneler. Har bare smilt og nikket når gubbeluren har sagt at håper vi slipper å møte et annet vogntog i tunnelen. Forsto først hva han mente når vi møtte et for første gang.
Her var det bare å slakke helt ned, manøvrere kjøretøyet så langt ut som mulig uten at konteineren tok i taket, rulle opp vinduet og hente inn speilet. Hadde han bare duret på ville han eller den andre sjåføren enten ha slått skapene mot tunelltaket eller de ville klappet speilene i sammen. Kan love at de som kjører disse store kjøretøyene i alle fall av de fleste norske sjåfører vet nøyaktig hvor de har bilen. Hadde det ikke vært for det hadde det vært utrolig mye flere ulykker enn hva vi hører om.
Gubbeluren kjenner veiene han kjører jevnlig så godt at han kan fortelle nøyaktig hvor det går å møte andre store kjøretøy og hvor det kommer til å gå galt viss har gjør. Veldig mange av de plassene han nevner hadde jeg aldri tenkt ville vært et problem.
Men som han kan si, veien er kanskje ikke smalere enn europaveien er ellers oppover her, men akkurat her heller de to kjørebanene feil så møter jeg et annet stor kjøretøy vil skapene våre slå i mot hverandre....
Som sagt er flaks og erfaringen til de sjåførene som gjør at det ikke er mer ulykker enn det er.


Gubbelurens kjøretøy kan på det tyngste være 50 tonn. Bremselengden på tørr asfalt er 59 meter ved 80 km/t, mens på en bil er den 32 meter. Det er ganske så stor forskjell.
Skal love deg det er skummelt å sitte på når noen fremfor plutselig bestemmer seg for å hive seg ut i veien rett fremfor vogntoget (bilen akselerer ikke så fort som mange trur). Eller som vi opplevde på en tur tidligere i år.
Vi hadde to bobiler fremfor oss, den ene skulle sannsynligvis være snill og slippe oss forbi, så da den kom til en utkjøring bråbremset de og kjørte ut av veien. Selv om gubbeluren hadde god avstand var det flaks at det hele gikk greit. Med møtende trafikk kunne han ikke legge seg over i motsatt kjørebane, han sto på bremsa men ting tok tid. Er ganske mye av stykket fremfor bilen du ikke ser og bobilen forsvant inn i det området før vi dundret forbi. Da vi passerte bobilen var den så vidt kommet seg ut av veien og det var heller trangt mellom den vogntoget og kjøretøyene på andre kjørebanen.
Jeg hadde adrenalin kikk i lang tid etterpå. 
Gubbeluren bare gliste av meg, slikt er hverdagskost har jeg forstått.


Har lest innlegg og kommentarer der folk irriterer seg over disse landeveis rytterne som enten kjører for sakte uten å slippe forbi eller som kjører alt for fort og dermed blir liggende rett bak normale folk sine biler.
For det første de fleste sjåfører som er kjente langs veiene de kjører vil slippe deg forbi når muligheten byr seg. Men selvsagt på svingete nord norske veier kan det ta litt tid. De har dessverre ikke tid til å stoppe på avkjøringer for å slippe deg forbi siden de gjerne har en plass de skal nå til et viss tidspunkt.
Og til deg som absolutt må kjøre forbi uansett om vogntoget klarer holde fartsgrensen opp bakkene eller ikke. Vær nå en så god sjåfør at du klarer å holde farta og i svingene ikke bare i strekningene. For det gjør vogntoget som kommer bak deg, og de vet nøyaktig hvilken svinger som de må ned i fart på. Og som sagt de har plasser de skal være til et viss tidspunkt. I tillegg har de kjøre og hvile tiden å tenke på som skal passe inn i bildet.
På tur til og fra Fauske ser jeg mange som nok trur de er bedre sjåfører enn hva de egentlig er. De tromper forbi på de utroligste plassene for så å bli liggende fremfor å ødelegge flyten til gubbeluren.
Bare så du vet, alle som kjører slike store kjøretøy har et kjørekort som viser hvor lenge de har kjørt. I gubbelurens bil viser det og hvor langt og hvor fort. Så nei det er ikke rom for å ligge langt over fartsgrensen siden de fleste norske selskap har så pass oppdaterte systemer. Kjører gubbeluren for fort over et par minutter (om bare 5 km for fort) vil det merkes av på kortet hans, slik at biltilsynet fort vil oppdage det.
Men når vogntoget til gubbeluren viser at det ligger i 80 km/t ligger det i akkurat 80 km/t. Ligger han å trykker rett bak deg og til og med kjører forbi når en mulighet byr seg, ja da ligger du nok mest sannsynlig under fartsgrensen så pass mye at det hindrer han å nå frem dit han skal til det tidspunktet han må.
Da er du av disse jeg nevner som trur de er bedre på å kjøre enn de er..


Et av de innleggene som er mest lest her på bloggen min er et om sykelister jeg har skrevet for noen år siden, der jeg som bilist irriterer meg over alle disse som absolutt må kjøre i vegen der det finnes gang og sykkelstier. Og ja jeg vet, en sak har alltid to sider. Nok om det.
Uansett 
Nå som det kommer flere og flere ut i kjørebanen tenker jeg ofte "at de tørr".
Jeg som vanlig bilist klarer gjerne godt å bremse ned bak de når de ligger fremfor meg på disse nord norske svingete veiene. Det er ikke sikkert at et vogntog har samme mulighet. Husk hva jeg nevnte om bremselengde lengre opp.
Vindtrykket og dragsuget etter min lille grå er ingenting å bekymre seg om, men gubbelurens kjøretøy er en helt annen historie. Har hørt mange historier om personer motorsykkel som har blitt overrasket av dragsuget når de prøver å kjøre forbi, heldigvis har det i alle de historiene jeg har hørt gått bra. En vanlig sykelist har mye mindre tyngde enn en på motorsykkel, med andre ord vil dragsuget ha mye større innvirkning på dem.
Som sagt at de tørr ...
På vår tur til og fra Fauske har vi ikke passert så veldig mange av disse. Er nok mer tanker man har gjort seg når man selv ferdes etter vegene.

Kjære yrkessjåfører dere gjør en strålende jobb, ingen kjenner vegene bedre enn dere og ingen får nok så mye hets som dere.
Tusen takk for den flotte jobben dere gjør, uten dere på vegen hadde Norge stoppet opp.


mandag 17. august 2015

Helg i lag med gubbeluren

 
Denne helga har det vært stor fest stemning her i området.
For 3. året på rad gikk Arctic race av stabelen og vi som synes dette er super stas kunne ikke annet enn å krysse fingrene for et vellykket arrangement.

 
Det hele startet på torsdagen, og selv om det var jobb dag måtte man jo bare ut for å se.
Først var vi så heldige å få kongens garde på besøk til Borkenes, kunne ikke la muligheten til å se dem live gå fra meg.
Og de er like fantastiske som forventet, både korpsmusikk, drill og sang var flott.

 
Når løpet skulle gå forbi Borkenes var jeg så heldig å få være løypevakt. Gikk av sted i god til før veiene skulle stenges for å finne min lille vei bit. Var så heldig å få selskap av eldste gutten, samt at det var så mange hyggelige folk å snakke med, så vente tiden ble ikke så lang.
Først kom ei lita gruppe på mener det var 6 ryttere før resten av hovedfeltet kom. Og du for et trykk det er når så mange sykelister suser forbi. På en to tre var de forbi og folk trakk seg inn mot sentrum igjen.
For eldste gutten og meg var bare å komme seg hjem for å se slutten av løpet og om de som hadde fått seg noen meter til hovedfeltet var tatt igjen.

 
Denne helga var gubbelurens helg for Fauske kjøring, siden avslutningen av Arctic race var i Narvik ble turen tatt lørdagen. Alltid gøy å få være med på tur når man kan.
Spennende og, for man får se trafikkbildet på en hel annen måte enn når man sitter i en liten bil. Og respekten for de som har dette som yrke blir bare styrket for hver gang.

 
Søndagen kom med strålende vær og Narvik var i klar for å vise seg fra sin beste side.
Gubbeluren og jeg kom oss inn til by1 (som de innfødte sier) med en suffle buss og fikk oppleve lagene sykle sakte forbi på tur til oppvarming før løpet, mens vi gikk inn i mot sentrum.

 
Inne i selve sentrum var det musikk fra scenen, ungene badet i fontenen og rundt om kring var det masse boder og forskjellige ting som foregikk.
Spennende og gå rundt for og se samt prate med kjenninger og folk på boder av interesse.

 
Og tenk jeg var så heldig å få oppleve Kongens Garde på ny, de opptrådde med både drilloppvisninger og konsert fra scenen.

 
Når garden var ferdig med oppvisningen før løpet fant gubbeluren og jeg oss like så godt oss en plass på Malmens uteservering for å følge løpet på storskjermen.
Syntes vi hadde fått konge plass og gledet oss masse. Men dessverre hadde arrangøren funnet ut at det passet bra å spille musikk fra scenen gjennom hele løpet, så opplevelsen ble en god del ødelagt. Musikk og feststemning passer perfekt under et slikt arrangement, men før og etter løpet når det er montert storskjerm på plassen for folk å følge med på.
Var fint å sitte på Malmen likevel, varmt og godt i sola, masse folk og mye liv. Sånt liker vi. 

 
Som den nordlendingen jeg er hadde jeg selvsagt ikke tenkt på at sola faktisk kan være sterk her nord og. Så da vi kom tilbake til terminalen var armer og brystkasse blitt pitte litt tomatrød O.o
Timer i sola uten solkrem kan gjøre det med enkelte av oss. (Gubben blir bare brun og fager, urettferdig sant ??)
Ble i alle fall ei flott helg
Gleder meg allerede til å få vite hvor løypene kommer til å gå til neste år.

mandag 10. august 2015

Geocaching event

Gubbeluren og jeg var på vårt aller første geocaching event en gang i vinter. Husker enda hvor spente vi var. Ingen av oss hadde over 50 cacher, noe som fikk oss til å føle oss veldig nye i gamet. Nå skulle vi og møte mange som hadde drevet med dette tidligere. Det var egentlig litt skummelt
 
 
Men ohhh så kjekt det var. Vi ble tatt så godt i mot og hadde ei kjempe fin stund.
Så nå når det popper opp at det skal være event i nærheten ja da gleder vi oss.
Alltid så kjekt å prate med andre som driver med samme hobbyen.
Uka som har vært har vi vært så heldig å få være med på ikke mindre enn to event.
Første var i Harstad på selveste bryllupsdagen til gubbeluren og meg.

 
Regner egentlig ikke med å få tid til å være med siden det på jobb er ferie avvikling og den 5. August var det mye som skulle ordnes. Men når Fanny snuppa sendte melding og lurte på om hun skulle komme og hente meg. Ja da fant jeg ut at jeg slutter til normal tid likevel.
Overraskelsen var stor da jeg kom hjem og oppdaget at gubbeluren var kommet hjem. Tenk han hadde byttet kjøring med en av de andre sjåførene og kommet hjem fra Narvik for å feire dagen med meg. Er han ikke god??

 
Før vi startet feiringen dro vi selvsagt på event. Når noen utenbys fra kommer og holder event, er det spesielt gøy. Var mange som møtte opp i paviljongen i Generalhagen. Vi fikk snakket kjenning med noen, hilse på nye og oppdage mange flotte reisende (geocoiner og travelbugs)
Etterpå gikk gubbeluren og jeg til Felinis og spiste oss en god middag.
Tenke seg til at vi har vært gift i 20 år O.o

 
Søndagen var det event i Skjomen.
Derfor kjørte vi fra Gimsøya som vi var på tidlig på morran.
Kom frem akkurat i den tiden eventet skulle starte.
Var godt med folk og mange fjes vi ikke hadde sett før, kjempe kjekt.

 
Vi ble bydd både grillmat og brus noe som smakte fortreffelig når vi hadde kjørt så langt.
Etter å ha fått snakket med forskjellige, oppdaget nye reisende og spist oss god og mette, var det dags for cache slipp.

 
Så fantastisk gøy.
Dette var første gang vi opplevde. Denne gangen gikk vi i samlet flokk og prøvde få være med på å finne cachen. Hele 3 cacher ble sluppet på eventet.
Noen fikk vi være med på når de ble funnet og andre var vi litt for sein for å se at ble funnet.
(0,5 til 1 min etter teten)

 
Siste cache fant vi i mellom svabergene. Her ble det også tatt gruppe bilde av alle som hadde møtt opp.
Event er som du ser under både sosialt for oss to beinede og for våre 4 beinede venner.

 
Gleder meg til nye event. Både hjemme og andre plasser. Er bare et fantastisk miljø innen for Geocaching miljøet.


Dagstur ut til Å

 
Gubbeluren og jeg har lenge snakket om å ta oss en tur til Å.
Har kanskje blitt mer og mer snakket om nå som tiden for jubileum har nærmet seg. For tenke seg til vi har vært i lag i 25 år. Vært en god del i Lofoten men aldri utover til Å.
Denne helga hadde gubbeluren noe han skulle hente på Gimsøya, og jeg hadde en cache jeg gjerne ville legge ut (Min aller første du finner den her)
Bildet over viser når vi er og legger ut cachen :)

 
Lørdagen var dagen vi skulle være turister i eget land.
Og når vi først skulle utover passet det jo perfekt å få tatt en del geocacher på turen O.o.
Gubbeluren har nevnt noe om at jeg kan være en smule ensporet for tiden, heldigvis har jeg ingen anelse om hva han snakker om :p

 
Lørdagen var det visst utrolig mye som foregikk i Leknes området.
Når vi skulle opp til Borg kirke en tur skulle vi nesten ikke få lov til å parkere siden det skulle være et Vikingebryllup der. Men aller nådigst fikk vi lov til å stå så lenge vi lovet å være raske.
Heldigvis klarte vi å holde hva vi lovet.
På tur ut på hovedveien ble vi stoppet igjen, der gikk det nemlig et sykkelløp av stabelen.
De dro fort forbi så det gjorde jo ingenting, vi hadde jo en dag med liksom ferie.

 
Svigerbror, dama og tante si snuppa hadde bestemt seg for å være med, så etter en liten stopp på Leknes måtte vi stoppe og få i oss litt næring.
Stoppet på en flott rasteplass like etter Leknes på en plass som heter Offersøy, slike rasteplasser burde vi hatt mange flere av langs Norske veier.

 
Vi hadde som vi ofte har i nord Norge mye vær på turen. På bilde over bestemte himmelen seg for å åpne alle sluser, men rett etterpå var det opphold og mulighet til å ta fine bilder fra utkikkspunktet vi var på tur til.

 
Tante si snuppa var veldig ivrig både for å finne cacher og for å se hva som var i dem, kanskje var det noe å bytte ??
Onkel og tante var nok ikke helt vant til å ha slike små med på tur, så gikk litt tid før vi klarte å innrette oss slik at hun og ble fornøyd.


 
Du får virkelig sett områdene på en helt annen måte når du stopper opp hele tiden for å finne en cache, plasser vi ellers sannsynligvis bare ville duret forbi på veg til målet blir nå stoppet på og beundret, kanskje vi til og med har lært noe nytt om plassen før vi drar videre.

 
Kan vel ikke være på tur vestover i Lofoten uten at mange av cachene ligger på fyr.
Det gjør at vi får både følt litt på været og ikke minst få sett plassen fra en side vi garanter ikke ville ha gjort normalt sett.

 
Vi stoppet på Reine for å spise middag.
Her gikk vi på kroa, mannfolka og tante si pia bestilte pizza, svigerbror si dama Fish and chips og jeg fiskesuppe.
Fiskesuppen var bare fantastisk god, de andre virket stor fornøyde med hva de hadde bestilt de og.
Så er du på tur utover mot Å kan vi på det varmeste anbefale Kroa på Reine. 

 
Til slutt kom vi frem til målet, nemlig å.
Gjorde ikke som de andre turistene og krøyp opp på nærmeste topp for å se om vi hvor langt vest vi kunne se. For når skydekket henger langt ned over fjellene, ja da er sikten begrenset.
Men tante si pia ville gjerne ha is til dessert så da måtte hun jo få det.
Når to cacher på Å var tatt var lille snuppa så sliten at svigerbror og dama bestemte seg for å kjøre hjem igjen.
Gubbeluren og jeg skulle bare ... først

 
Ble en del flere cacher på tur hjem over.
Masse spennende historie har vi lest oss til, og mange perler har vi sett.
En fantastisk tur som jeg håper det ikke blir lenge til vi tar på ny.
Gjerne med litt mere tid til rådighet.




tirsdag 4. august 2015

Jonsheimen vest - 2 August 2015

 
Søndag 2. August hadde ti på topp annonsert en fellestur opp til Jonsheimtinden vest denne skulle være i sammarbeid med Austerfjord treffet.
Gubbeluren og jeg hadde avtalt med Fanny snuppa at denne skulle vi prøve oss på
 
 

 
Så søndags morgen kl 9 møtte vi opp ved parkeringsplassen til turen, så ingen ting av arrangørene noe vi syntes var rart siden det sto det skulle være registrering av de som gikk turen.
Fanny kom i lag med gudfaren som er en av de som er med å passer stiene på ti på topp, og litt etter kom en annen mann gudfaren kjente som og var med i ti på topp.
Vi ble enige om bare å sette i gang på turen så fikk vi ta det som det kom

 
Det var lett yr i luften men flott turvær.
Starten av turen var lett, gikk et stykke langs en traktorveg før det gikk over i sti innover dalen.
Men etter hvert ble det mer og mer stigning

 
Halv veis oppe fikk Fanny snuppa telefon, det var noen andre som egentlig hadde tenkt å gå men som hadde ombestemt seg siden turen var avlyst !?!?
Avlyst ...
Lurer veldig på hvor det var annonsert, sto ingenting på Ti på topps facebook side, ingen informasjon der turen skulle starte fra. Ja kanskje hun hadde lest på på siden til ti på topp, men hvem i alle dager er der inne å titter før de går ut på tur. Spesielt når ingenting tilsier at turen skal bli avlyst.

 
Er litt merkelig at vi hadde to personer som er med og organiserer turene til ti på topp, og ingen av dem viste noe om at turen var avlyst. Den ene var jo til og med den som hadde vært i kontakt med Austerfjord treffet for å avtale sammarbeid...
Helt ærlig var det dårlig av ti på topp.
Meeeennn

 
Turen var flott den.
Og selv om det var gode bakker de siste km så kom vi oss opp på toppen hele gjengen.
Litt lett tåke var det rundt om de andre toppene men ingenting på den toppen vi var.
Fantastisk område vi har å gå på tur her nord.
Tenk at vi er så heldige at vi kan få benytte den så masse som vi vil !!

 
Var en smule bratt ned når vi gikk litt unna toppen for å ta bilder.
Bare sjekk utfor der jeg står :)

 
Fanny snuppa og gubbeluren er no herlig når dem setter i gang.
Her sitter hun helt på kanten og gubbeluren klarer ikke dy seg for å terge henne litt. Blir gode bilder av slikt :p

 
Mat må man ha når man kommer seg på topp.
I allefall på turer som dette.
Vi var de første som gikk, men mange kom etter, tok oss gjerne igjen og var nok nede lenge før oss. Totalt trur jeg jeg talte 16 stk utenom oss 5 som gikk turen, av dem var det mindretallet som hadde fått med seg at fellesturen var avlyst.
Men ingen av oss klager vi fikk en flott tur, i perfekt tur vær.

 
Vi må jo juble når vi vet at nå er vi snart nede igjen.
Rundt 10 km tur / retur. 535 meter over havet.
Om du ikke har gått turen anbefales den virkelig



lørdag 1. august 2015

Tilbake blikk på Juli

 Har vært ganske aktiv på Instagram denne sommeren, men heller lite her inne.
Er kanskje for at det er så mye lettere å legge ut et bilde rett fra mobilen enn å gå inn på data for å skrive et innlegg på bloggen ?? Har app til å gjøre det fra mobilen og men er ikke så veldig glad i den.

Her er i allefall noen bilder som forteller litt om Juli mnd fra sist i mnd og bakover.

Følg meg gjerne. Her er min Instagramkonto

Flotte #Trondeneskirka vår sett fra havet.
#Harstad #utpåtur #minby #Geocaching #geocachingnorway #kirke