torsdag 29. oktober 2015

Et friminutt

 
 
Akkurat nå
har jeg lyst til
å gjøre absolutt
ingenting
 
Koble ut
la alt få ligge
Ta en langt
friminutt
 
Men
 
Hodet koker
mens tankene svirrer
Kravene hamrer
og enkelte er tverr
 
Bare litt til
et lite stykke til
skal jeg strekke
meg
 
Men
 
Ikke press
du er snart
over den magiske
grensen
Mitt sitt tankespinn
 

tirsdag 27. oktober 2015

Månedene som bare forsvant

September kom og gikk i en fei og snart er har oktober og sagt farvel.
Mye og mangt har skjedd og vi har sannelig hatt nok å holde hodet og hender opptatt med.

Den største forandringen er kjøp av hus og flytting.
Det hele skjedde så fort.
Ene øyeblikket var man i banken og hørte på lån, i neste nå satt man med hjerte i halsen og lurte på om man var blitt gal. For så å få den gledelige nyheten om at ja nå er huset deres.


Plutselig ble jeg veldig opptatt av å lese meg opp på Sveitserhus, se på oppussingsblogger/programmer og lete farger, utforminger og muligheter. Ja for vi har kjøpt oss arbeid. Og planleggingen er jo det som er koselig med å ha eget.
Huset vårt er bygget i 1911 og var vel sist pusset opp en gang på 60 tallet. Så her blir det masse å henge fingrene i.
Første pri blir å isolere. Vi kommer til å ta rom for rom og gjøre det innvendig. Denne uken har vi fått vårt første riktige snøfall her i Harstad og det merkes godt at huset ikke er godt isolert. Kommer til å bli stor forskjell når vi får satt i gang.

Gubbeluren sitter med mange ideer og koker nesten over av alt han har lyst å ta fatt i. Nesten så han må kjøles ned innimellom.
Og guttungene spøker med at vi kommer til å havne hos sinnasnekkeren om noen år, for da vil det ha blitt på begynt prosjekter litt over alt og ingenting kommer til å være ferdig O.o. Ja samt at siden de nå har endelig har fått hvert sitt rom så har ingen av dem noen planer om å flytte hjemmefra de første årene.

Oktober har på grunn av huskjøpet bestått i å pakke ned og flytte for så og begynne så smått og pakke ut i nytt hjem. Er fantastisk hvor mye rart man klarer å samle på i løpet av 10 år på samme plass. Noe har vi fått kastet, masse har fått blitt med men kommer nok til å bli kassert ved neste sortering.

Vi er i allefall endelig i vårt eget hus etter 10 år som leietakere. Huset vi har bodd i er helt ryddet ut av og vasket ned. Takket være fantastiske unger, gubben og verdens beste venner. For undertegnede fikk selvsagt fibro problemer under det hele og ble jaget hjem siden jeg gikk mest i veien i min iver på å gjøre noe jeg og.

Så takk skal du ha september og oktober, dere har vært noen fantastiske måneder !!
Og tusen takk kjære familie og venner, dere er virkelig enestående og uerstattelige