søndag 10. januar 2016

På streak igjen

 
For de ikke innvidde blir jeg nok sett på som et håpløst tilfelle, ja en som rett og slett er avhengig.
Men nå vil jeg da påstå at denne hobbyen ikke er det verste du kan være avhengig av, tross alt. Og tru meg jeg er egentlig langt fra de som er mest bitt av basillen.
 Har hatt et godt opphold (i alle fall ut fra mitt ståsted) i cachingen. Den 28. desember startet jeg på igjen. Og når jeg først er i gang så er det utrolig gøy å se hvor lenge jeg klarer å holde på uten stopp. Altså jeg er på en streak igjen.

 
Passet jo perfekt når det var nytt år på gang og ikke mindre enn to suvenirer som skulle deles ut. (Suvenirer er noe groundspeak deler ut for forskjellige ting, du kan si at det er en liten ekstra gulrot for oss som driver med denne greian) Vi ville få en for den 31. desember (Goodbye 2015) og en for 1. januar (Hello2016) Og selvsagt måtte vi jo prøve å få disse to.
 
 
Nyttårs helga var vi i Kabelvåg hos svigers. Og da er det jo perfekt å ha svigerforeldre som virkelig forstår greia med denne hobbien. Cachere som de er selv. (Er jo de som fikk gubben og meg i gang for litt over et år siden)
Den 31. desember var vi alle på et utrolig koselig event hos Sotor i Kabelvåg. Er andre gangen vi har vært på event noen har holdt hjemme hos seg selv. Blir så mye mer intimt når vi sitter rundt et bord og prater. I tillegg til at man lettere blir mer på samtalene som går rundt bordet (I steden for å bli stående for seg selv med de man kanskje er i lag med (Er jo utrolig sjenert, sånn egentlig))

 
1. Januar var vi på spasertur opp til Kong Øystein og litt rundt om i Kabelvåg i lag med svigerfar, svigersøster og tantebarnet. Er utrolig gøy å cache i lag med barn. Se iveren og gleden over "skattene". Ble mange nye cacher på svigersøster og noen få på gubbeluren og meg. Men svigers kunne jo ikke la 1 januar gå uten å finne cache selv, og alle rundt om heimen var alt tatt. Dermed ble det tur på oss vestover til Leknes området. I blåst og pøsende regnvær fant vi enda noen flere og svigers fikk sin suvenir de og.
Var og lette lenge etter en cache de har sett etter 2 ganger før. Litt høy vanskelighetsgrad. Men ga til sist opp, sendte en liten forespørsel til co om hint. Så neste gang vil vi finne den

 
Hverdagen måtte komme etter ei flott høytid og er noe med at ting gjerne er litt vanskeligere i vinterstid. Kanskje spesielt for oss med litt vonter her og der.
Så denne streaken ble en kort en. 7. ble siste dag for denne gang. Men jeg er snart på han igjen. Bare vent å se. Har tross alt et mål om å finne 1000 cacher dette året. Må da gjøre meg fortjent å bli kalt cache tante.


Uansett hvordan hobby du har håper jeg du har like mye glede av den som jeg har av min sin.
Om du ønsker å finne mer ut om geocaching så sjekk ut hjemme siden.

5 kommentarer:

  1. Lykke til med streaket. Selv har jeg gjort meg ferdig med slike forsøk fram til jeg blir pensjonist og kan cache uten å gjøre noe annet :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
    2. Hehe den lengste jeg har hatt endte i oktober da vi dro på ferie. Cruice med to dager på havet passer ikke til streak men var oppe i over 200 dager da. Denne jeg hadde nå varte ikke mange dagene men jeg kommer garantert til å prøve på my :p

      Slett
  2. Det var ikke lett å få lagt inn en kommentar her :) Den første endte som svar til John Inge siden jeg ikke fikk opp dette kommentarfeltet før jeg hadde klikket på Svar på tidligere innlegg.

    Vel. Det jeg ville si er at jeg har en personlig streak på 45 dager. Ikke imponerende i forhold til mange andre, blant annet deg. Men etter denne streaken ble jeg så lei at jeg endte med en lang periode uten caching. Så det tør jeg ikke flere ganger. Men lykke til :) (Jeg er på 10 dager nå) ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Aiii må ikke gå lei igjen !! Da er det bedre og ikke prøve det er jeg helt enig med deg i. Hos oss var det nok gubbeluren som ble lei. Syntes denne hobbyen ble litt for mye prioritert :p

      Slett