søndag 19. juni 2016

Hytte helg i Digermulen

 
Hytta i Digermulen holder på å få et lite tilbygg. Mer plass til ytterklær og div når vi er mange som bruker den, viste seg fort at ville være en god ting

 
Så i helga har det vært byggearbeid som har vært på planen.

 
Ja og Geocaching.
Har lenge lovet å lage punkt for punkt beskrivelse til svigers om hvordan de legger ut en cache. Og i helga passet det jo perfekt å få denne ferdig.

 
Svigermor heiv seg rundt og fant frem alt hun trengte til å kunne legge ut og ikke veldig lenge etter var hun eier av sin første cache, ikke så veldig langt fra hytta på noe som blir en liten holme når floa er som størst.

 
Når kveldinga kom fikk de som hadde stått i stige eller sittet på taket mesteparten av dagen gå på leting for å se om de fikk koordinatene til å passe like godt som oss. Og de brukte ikke lange tia på å lete før de kunne signere seg inn i loggen. Sto på god avstand for ikke å røpe hvor de skulle lete :)

 
Før helga var omme var en cache lagt inn til godkjenning og tre til planlagt og klar for å plassere.

 
Denne fikk jeg bare være med å putte på plass, må vente til vi drar tilbake på hytta for å kunne logge den.

 
Blir gøy å kunne ha flere cacher i nærheten av hytta å lete etter neste gang vi tar turen. Samt svigers, svigerbror, gubben og jeg har mange fler under planlegging. Kanskje det til og med blir hytte event når tilbygget står ferdig ... ?!?

 
Før gubben måtte avgårde for å rekke søndagens kjøring var taket på utbygget blitt tett. Og siden de andre blir i flere dager til på hytta, er nok hele skallet på tilbygget ferdig før de gir seg.


Blir derfor spennende å ta turen utover på ny av flere grunner

torsdag 16. juni 2016

Tur til Musvannet


Vi har dem alle.
De dagene vi helst skulle holdt oss hjemme, et godt og varmt pledd rundt oss, varm te i koppen og fjernkontrollen til tv i handa.
Går dagen var litt sånn ja.



Da er det utrolig kjekt å ha gode venninner som en har avtalt å gå på tur i lag med. Og når det til og meg er meg som har spurt om hun ville være med. Ja da kunne jeg jo ikke ombestemme meg.
Turen opp til Musvannet er en fin tur som bla går fra folkeparken.
Her møter en alltid på andre turgåere, mosjonister og hunder. Veldig god trening både for oss to beinet og de på fire.



Når vi går to venninner i lag så er det ikke fritt for at skravle musklene får mosjonert seg en smule og. Derfor gikk de 4 km opp til vannet heller raskt og greit. Noen få stopp mer enn jeg normalt sett må ha siden kroppen prøvde seg på å protestere.



Er fantastisk godt å være ute når man først er kommet seg over dørstokken. De 4 km tilbake til folkeparken gikk som en lek etter en liten pause. Og selv om kroppen akkurat nå ikke er helt enig er jeg sikker på at den og hadde godt av turen. Ikke bare hodet.



onsdag 15. juni 2016

50 års feiring og geocaching O.o


Min kjære store søster feiret nettopp sin overgang til 50 årene.
Ikke helt i hennes stil, siden hun måtte sitte på sidelinjen når det hele ble organisert. Hun er normalt sett den som står i front og har gjerne mange baller i lufta på en gang. For ikke å snakke om full kontroll på alt.
Hun er en slik person min søster.
Den som er der for andre, er engasjert. positiv, interessert og den du gjerne vil ha ved din side i en hver situasjon.
Det vises også på at hun har mange venner og en kjerne med utrolig gode venner som er som familie for henne.
Av alle i min biologiske familie er hun den som står meg nærmest.
Derfor var det flott å få være med å feire henne.


Men som adoptert (tidligere fosterbarn) får jeg gjerne følelsen av å stå litt utenfor både når det kommer til biologisk familie og adoptivfamilien. Uansett hvor flink alle man har rundt seg er til å inkludere vil det være litt slik. Derfor kan slike arrangement som et stort fødselsdagsselskap er gjøre at jeg føler meg ganske så malplassert og utilpass.



Da er det godt å ha en flott hobby å ty til.
For selvsagt fantes det en geocache i nærheten av festlokalet. Hintet frempå om denne til både gubbeluren og eldste sønn som var med. Og etter middag samt kaker var fortært bestemte eldste sønnen seg for å bli med mora på tur. Var da tross alt bare litt over 700 meter opp i skauen. Og sti skulle det jo gå mer eller mindre hele veien.
Nå vet jo de som kjenner bloggen og meg til at meg, navigering og vei beskrivelser ikke bestandig passer sammen. Og denne kvelden var det slik.
Leste nøye over beskrivelsen flere ganger, skiftet så fra høye heler til joggesko og av sted det bar. Eneste var at der det sto at ta til høyre med ungdomshuset tok vi til venstre og over elva. Og dermed var det gjort. Forsto etter hvert at nå var vi på ville veier igjen. Endret kursen bort fra sti og over myr og tett kratt. Kanskje ikke helt hva anbefalt i dress og fin sko for guttungen sin del og kort kjole for meg. Men vi fant da elva igjen og der på andre siden skulle cachen være. Klatret ned til elva (guttungen fant ut at dresssko virkelig ikke er egnet til dette), av med sko og opp med dressbuksa og ut i elva det bar. Klatret opp på andre siden og kom til en flott sti. Ja sto jo at det skulle være sti. Fulgte den et lite stykke ned igjen og fant fort en fin cache. Tenk hvor enkelt dette kunne vært om vi hadde gått rett.
Tilbake turen gikk mye greiere der vi små sprang mens vi flirte litt på egne vegner. (Neida gubbeluren vi gikk sakte og ordentlig, ingen hopping og springing nedover bakkene. Slikt gjør da ikke halv gamle kjærringer O.o)



Da vi kom tilbake var en del av gjestene dratt, bord var satt sammen og det føltes mye greiere å være en av gjestene. Guttungen hadde det gøy med å vise frem video av moren som krysset elva og jeg selv fikk gode samtaler om geocaching med mugglere som hadde hørt om hobbien og vurderte å starte.



mandag 6. juni 2016

Event og cacheslipp


Søndag var dagen mange av oss i cache miljøet her i området hadde ventet på. Det var blitt annonsert event og ikke mindre enn slipp av 150 cacher. Ikke akkurat hverdagskost


Eventet ble holdt ikke så veldig langt fra hvor vi bor, så jeg følte at vi hadde god tid på oss. Dermed koste gubben og jeg meg vel og godt med frokosten. I allefall til jeg oppdaget at nå har vi sannelig dårlig tid.


Ryggen har ikke helt vært samarbeidsvillig i det siste, så jeg må innrømmet at jeg egentlig ikke forventet så veldig mye mer enn å delta på eventet og kanskje ta en eller to cacher.


Vi kom seint på eventet og flesteparten av deltakerne hadde allerede kommet seg av sted for å plassere seg strategisk til klokken var 11 og cachene skulle slippes. Fikk signert oss inn i boken og snakket litt kjenning, så kom vi oss på hjul vi og.


Er nesten som man blir bitt av en galskap når det hele setter i gang. Første cache gubben og jeg kom til, kom vi samtidig med et par andre cachere. Da var klokken blitt 5 over 11, og utrolig nok vi var de første. Veien delte seg i to og siden de kjørte den ene veien valgte vi den andre. Og dermed ble det 5 ganger til vi var først til å finne.


Hjertepumpa jobbet på høggir og adrenalinet var på topp, er sikker jeg ville ha gått for å finne cachen selv om jeg hadde måtte krype hele veien. Er noe spesielt når du kommer til en cache og får se at du er første til å signere. Utrolig at noe så enkelt skal være så spennende


Men på 7. cache for dagen var det slutt. Var uansett mange flere cacher enn jeg hadde tenkt vi ville komme til å få denne dagen. Men vi sluttet jo selvsagt ikke der. Smertestillende og adrenalin gjorde at ryggen ikke kjentes som store problemet. Og det ble mer en 20 cacher på oss før vi kjørte for å treffe et vennepar.


Disse har vi og fått lurt med oss inn i hobbien, og derfor var ikke geocaching dagen over. De ønsket bare å kjøre etter andre cacher enn de i Power trailen. Fikk tatt et par cacher av de som var først ute med utlegg i området.
Det ble to cacher vi ikke fant, eller mer rett en vi ikke fant og en vi ikke nådde. Selv med iherdige forsøk.


Utrolig koselig og begivenhetsrik dag
Tusen takk JohnInge (event holder og den som publiserte cachene) du er pioneren og en fantastisk representant for denne hobbien.