onsdag 15. juni 2016

50 års feiring og geocaching O.o


Min kjære store søster feiret nettopp sin overgang til 50 årene.
Ikke helt i hennes stil, siden hun måtte sitte på sidelinjen når det hele ble organisert. Hun er normalt sett den som står i front og har gjerne mange baller i lufta på en gang. For ikke å snakke om full kontroll på alt.
Hun er en slik person min søster.
Den som er der for andre, er engasjert. positiv, interessert og den du gjerne vil ha ved din side i en hver situasjon.
Det vises også på at hun har mange venner og en kjerne med utrolig gode venner som er som familie for henne.
Av alle i min biologiske familie er hun den som står meg nærmest.
Derfor var det flott å få være med å feire henne.


Men som adoptert (tidligere fosterbarn) får jeg gjerne følelsen av å stå litt utenfor både når det kommer til biologisk familie og adoptivfamilien. Uansett hvor flink alle man har rundt seg er til å inkludere vil det være litt slik. Derfor kan slike arrangement som et stort fødselsdagsselskap er gjøre at jeg føler meg ganske så malplassert og utilpass.



Da er det godt å ha en flott hobby å ty til.
For selvsagt fantes det en geocache i nærheten av festlokalet. Hintet frempå om denne til både gubbeluren og eldste sønn som var med. Og etter middag samt kaker var fortært bestemte eldste sønnen seg for å bli med mora på tur. Var da tross alt bare litt over 700 meter opp i skauen. Og sti skulle det jo gå mer eller mindre hele veien.
Nå vet jo de som kjenner bloggen og meg til at meg, navigering og vei beskrivelser ikke bestandig passer sammen. Og denne kvelden var det slik.
Leste nøye over beskrivelsen flere ganger, skiftet så fra høye heler til joggesko og av sted det bar. Eneste var at der det sto at ta til høyre med ungdomshuset tok vi til venstre og over elva. Og dermed var det gjort. Forsto etter hvert at nå var vi på ville veier igjen. Endret kursen bort fra sti og over myr og tett kratt. Kanskje ikke helt hva anbefalt i dress og fin sko for guttungen sin del og kort kjole for meg. Men vi fant da elva igjen og der på andre siden skulle cachen være. Klatret ned til elva (guttungen fant ut at dresssko virkelig ikke er egnet til dette), av med sko og opp med dressbuksa og ut i elva det bar. Klatret opp på andre siden og kom til en flott sti. Ja sto jo at det skulle være sti. Fulgte den et lite stykke ned igjen og fant fort en fin cache. Tenk hvor enkelt dette kunne vært om vi hadde gått rett.
Tilbake turen gikk mye greiere der vi små sprang mens vi flirte litt på egne vegner. (Neida gubbeluren vi gikk sakte og ordentlig, ingen hopping og springing nedover bakkene. Slikt gjør da ikke halv gamle kjærringer O.o)



Da vi kom tilbake var en del av gjestene dratt, bord var satt sammen og det føltes mye greiere å være en av gjestene. Guttungen hadde det gøy med å vise frem video av moren som krysset elva og jeg selv fikk gode samtaler om geocaching med mugglere som hadde hørt om hobbien og vurderte å starte.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar